Harmony Hotel – Lett, lettere, lettest
Undertegnede tilhører de som mener at Askil Holms karriere svingte i feil retning med ” Hallelujah-kameratene”. Han kommer seg heller ikke på rett spor med dette soloalbumet. Til det bærer Harmony Hotel for mye preg av dette musikalske samarbeidet.
Låtene på Harmony Hotel er hovedsaklig skrevet sammen med Kyrre Fritzner (deLillos og The Rambelins) og Martin Hagfors (The National Bank, BigBang, Hellbillies og HGH). På produksjonssiden har han hatt med seg Jørn Dahl (Venke Knutson, King Midas) og Hans Olav Grøttheim (Kurt Nilsen og Lene Marlin). Denne rutinerte pop-gjengen virker å ha lagt seg i selen for å skape et album som ikke overrasker noen og støter enda færre.
Det er fullt av småfengende og iørefallende popmusikk – den er ikke like tannløs som Hallelujah, men dette setter ingen spor hos undertegnede . Det er lett å høre på og enda lettere å glemme.
Åpningslåta, Living In The Country, er en gla’låt i grenselandet mellom Creedence Clearwater Revival, Bruce Springsteen og en myk åttitallsrocker.
På Ain’t No Cure Loving You synges det – åpenbart – om kjærlighetens pinsler, og Holm sparer ikke på noe. Spesielt ikke u’er på slutten av refrenget, ” Ain’t No Cure Loving Youuuu…”
Om all den klagende kjærlighetssangen er sorg over det brutte ekteskapet med gitarkompisene vites ikke, men det er klissete nok til et trippelt partnerbrudd. Skulle dette være tilfelle, håper jeg Holm kommer over dette så fort som mulig, og at en god venn viser han veien tilbake til sitt gamle musikalske forhold.
Albumets beste spor er The Andy Edmunds Show der Askil Holm mestrer lavmelt britpop på en overbevisende måte. Et behagelig pusterom midtveis i de drøyt femti minuttene Holm byr på. Albumet avsluttes for øvrig med to liveopptak fra Hallelujah-konserten i Oslo Spektrum sist høst.
Selv om undertegnede ikke lar seg røre av låter som Where Do I Og From Here og Waterboys-coveren How Long Will I Love You kan det ikke nektes for at det ligger en del godt pophåndverk bak dette. Ingen tvil om at menneskene bak Harmony Hotel har lagd musikk før – men vissheten om at man behersker et felt bør ikke hindre en i å prøve noe nytt. På Harmony Hotel er det ingenting nytt.
Musikken er så lett å like at den nærmest svever av gårde – uten at man merker det. Musikk nesten uten dybde og tyngde, men pen er den. Pen uten det minste særtrekk.
