Festival på spansk

Festival på spansk

(Festival Internacional de Benicàssim (FIB), Benicàsim, Spania – fredag 18. juli 2008)
Foto: Rikke Dahl Monsen og Paul A. Nordal (New York Dolls)

Den lille badebyen Benicàsim ligger mellom Barcelona og Valencia. Med spansk klima, strandlinje og tusenvis av feststemte mennesker ligger forholdene perfekt tilrette for et godt festivalarrangement for Festival Internacional de Benicàssim (FIB). Årets lineup ble toppet av artister som Leonard Cohen, The Raconteurs, Morrissey, My Bloody Valentine, Babyshambles, Mika og Sigur Rós. En plakat som i seg selv ikke overgår andre internasjonale festivaler, men Benicàssim 2008 overgår det meste Panoramas utsendte har opplevd av festivaler. Ikke minst takket være en atmosfære du finner få andre steder.

New York Dolls

God punk ruster ikke
De gjenforente punkrockerne i New York Dolls åpnet ballet på hovedscene fredagen, og de begrunnet sin gjenforening godt – gjennom å imponere de tilstedeværende med tight frisk punkrock av godt gammelt slag. Med David Johansen og Sylvain Sylvain i front underholdt de publikum med alt fra en klassiker som Personality Crisis til en cover av Janis Joplins Piece Of My Heart. Andre høydepunkt var Pills og Trash – samt publikums allsang.

Fredagskvelden var sparket trygt i gang, og med den energien bandet viste på scenen forsvant alle tanker om bestefarassosiasjoner. New York Dolls anno 2008 rocker!

Publikum var her – som gjennom resten av festivalhelgen blant FIBs høydepunkt. En mer positiv, avslappet og fornøyd stemning skal du lete lenge etter.

Fotograf: Paul A. Nordal

My Bloody Valentine

Nedturen
En av de få nedturene kom da My Bloody Valentine senere samme kveld testet publikums tålmodighet med a levere en begredelig forestilling fra hovedscenen.

Uten noen gang å henvende seg til de tilstedeværende, og med en fremtoning som passer bedre i oldemors begravelse pumpet bandet ut låtene sine – med en kvalitet som gjorde at alle som liker musikken til My Bloody Valentine heller burde satt seg i teltet sitt med en iPod.

Shields og Butchers vokaler var knapt hørbare og når også resten av fremføringen har spenst som en muggen calamaris fenget My Bloody Valentine ingen denne kvelden. Eneste feedback det Øya-aktuelle bandet gav oss var – feedback. Og tilbake fikk de gjesping og høflig applaus.

Fotograf: Rikke Dahl Monsen

Ròisìn Murphy

Discodronningen
Ròisìn Murphy fikk imidlertid hovedscenen på beina igjen med sine humørfylte, catchy diskolåter – en musikk undertegnede hører langt mindre på enn nevnte My Bloody Valentine. Men Murphy var en befrielse fra valentinernes tungsinn denne kvelden. Hun danset – publikum jublet.

Ròisìn Murphys show er tettpakket og energisk, slik også musikken hennes er det. Mens hun synger om stjernelivet i Movie Star og temperaturen synker ned mot 25 grader, koker det blant publikum. Det ble en suggererende og meget dansevennlig opplevelse.

Murphy ble helgens discodronning.

Fotograf: Rikke Dahl Monsen

Mika

Absolut Moro
Mika overrasket undertegnede med et fyrverkeri av en konsert. Han gar rett på sak med radiohiten Relax (Take It Easy), følger opp med den like kjente Big Girl (You Are Beautiful) og lander ikke for han har forsikret seg at alle de tilstedeværende gar ut i sommernatten med et stort glis om munnen. Konserten kan best beskrives med ett ord: Gøy!

Mika er ikke kjent for avansert musikk eller finesse, det fikk vi da heller ikke. Vi fikk derimot oppblåsbare dukker og en herlig coverversjon av Depeche Modes Just Can’t Get Enough.

Mika hadde den spanske sommernatten i sin hule hand og med landeplager som Grace Kelly på lager mot slutten av forestillingen tar stemningen av – og en vellykket festivalkveld blir fullbyrdet. Med klassisk dramaturgi fra nitriste og halvt døde My Bloody Valentine til energiske og lykkelige Mika.

Fotograf: Rikke Dahl Monsen

Festkvelden
(Festival Internacional de Benicàssim (FIB), Benicàsim – lørdag 19. juli 2008)
Foto: Rikke Dahl Monsen

Lørdag ble nok en positiv opplevelse for festivalpublikum i Benicàssim. Blant andre My Morning Jacket, The Raconteurs og Gnarls Barkley sørget for det.

My Morning Jacket

Best med høy fart
My Morning Jackets dvelende og langsome partier når ikke helt hjem hos alle fra en så stor scene som hovedscenen på FIB, men når bandet skrur opp tempoet går de rett hjem.

Med den tidvis kappe- og håndklekledde vokalisten Jim James i front var det et band med mye energi og spilleglede som underholdt oss – hovedsakelig med musikk fra deres siste album. Det varierte låtmateriale satt som et skudd når tempoet var høyt – og det var det ofte nok til at bandet etter hvert hadde publikum i sin hule hånd.

Fotograf: Rikke Dahl Monsen

The Raconteurs

Relevant og alternativ
The Raconteurs med Jack White i front er perfekt for en lørdagskveld på festival. De frir ikke mest til publikum, men med en låt som You Don’t Understand Me tidlig i settet hadde de folket med seg fra starten av.

Jack White viste nok en gang at hen er en av vår tids mest relevante artister. Han tidvis briljerer på scenen, og resten av bandet følger han elegant.

Supergruppen som hadde med seg det ferske albumet Consolers Of The Lonely tok sin roller som leverandører av kvalitetsmusikk på alvor – og neglisjerte ikke rollen som underholdere. Resultatet var en minneverdig konsert med alternativ rock.

Fotograf: Rikke Dahl Monsen

Gnarls Barkley

Fiesta!
Med Gnarls Barkley på scenen forventer alle full fest, dans og moro – det fikk vi alle denne kvelden. Med Cee-Lo i spissen – den store mannen med det store publikumstekket – så musikerne på scenen ut til å ha det like gøy som publikum.

De pøste ut sin fengende musikk og hele hovedscenen ble til et eneste stort dansegulv – med Crazy som et ekstatisk høydepunkt.

Dette var en konsert spekket med allsang på fullt volum, og dansing for full maskin – og alle fikk en fiesta de sent vil glemme.

Fotograf: Rikke Dahl Monsen

Avslutning med gåsehud
( Festival Internacional de Benicàssim (FIB), Benicàssim – Søndag 20. juli 2008)
Foto: Rikke Dahl Monsen (Morrissey) og Paul A. Nordal (Cohen)

Med Leonard Cohen og Morrissey i spissen ble FIB avsluttet med eleganse, musikk av topp kvalitet, stor sjarme og en god dose særhet.

Leonard Cohen

Kongen av Benicàssim
Leonard Cohen ga undertegnede gåsehud gjennom store deler av denne varme søndagskvelden. For det eneste som ikke var perfekt med denne konserten var at Cohen ikke kunne spille like lenge som han gjorde på Bislet i Oslo noen uker tidligere. Til gjengjeld var lyden bedre her nede.

Å se denne legenden fremføre sine låter live var noe publikum verdsatte – og det viste de. Leonard Cohen fikk knapt åpnet munnen mellom låtene på grunn av massiv applaus og jubel som aldri tok slutt.

Hallelujah, Suzanne, Ain’t No Cure For Love – i grunn alle låtene han spilte denne kvelden – skapte høytidsstemning hos det fulltallige publikumet.

Som tekstforfatter er han nominert til Nobelpris i litteratur, og disse tekstene ble av den aldrende poet fremført med en imponerende sterk stemme denne kvelden.

Lykken var total blant publikum, og Panoramas utsendte er enig med alle de som utpekte dette til festivalens beste konsert.

Fotograf: Paul A. Nordal

Morrissey

Sær sjef
Når man har med en av vår tids største og mest særpregede musikkpersonligheter å gjøre, da godtar man det meste. I alle fall i bytte mot noen musikalske høydepunkt.

Dette virket å være publikums holdning under denne konserten. For Morrissey presterte et anti-frieri av sjelden sort til det spanske publikum. Med hilsener som: ”Jeg kan gjerne snakke portugisisk, argentinsk eller meksikansk, men aldri, aldri, aldri spansk!” gjorde han hva han kunne for å fornærme de tilstedeværende.

Med låter som The Last Of The Famous International Playboys og Irish Blood, English Heart gledet han alle de tilstedeværende. Og det i en slik grad at da han etter ett av festivalens lengste sett kastet festivalens svetteste skjorte til publikum, da var han også den helten han kler å være.

Morrissey sto med stil – som vanlig.

Fotograf: Rikke Dahl Monsen

Festival Internacional de Benicàssim (FIB) 2008 ble en festival som utmerket seg med herlig stemning, supert publikum og mange musikalske høydepunkt – og du er aldri langt unna en sandstand. FIB er en sikker vinner for deg som liker festivallivet.

NB! Skal du noen gang nedover til denne festivalen så vær forberedt på at all form for infrastruktur i Benicàssim er overbelastet under festivalen, så bestill alt du kan av billetter før du reiser ned.

Erik Sætrang Amundsen

Har skrevet for Panorama siden starten av 2000-tallet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.