Fullkommen Korn

Ut kommer gitaristen James Munky Shaffer som en lettkledd Wes Borland kopi, samt resten av bandet og dundrer i vei Blind og etterfølgeren Here to Stay. Hvor ikke stemningen satt helt ifra første akkord og det måtte en middelmodig åpning til før resten av Youngstorget lå i ruiner.

Pop A Pill ble en låt som fansen nynnet på etter konserten. En komposisjon på deres nyeste skive Korn III — Remember Who You Are. Dette albumet ble i hvert fall et ærlig forsøk på å dra tilbake til røttene av deres låtskrivningpotensiale, hvor de innoverte tidlig 90-tallet med deres musikk. Her brukte de sinnet sitt oppriktig og hadde evnen til å komme med litt melodi mellom riffene. Her var det ytterst få som klarte som klarte å måle seg i originalitet, men i det 21. århundret er musikkformen nymetall ikke så fryktelig ny lenger, og at det muligens er lite nytt å få ut av formelen.

Got the Life er en danselåt hvor jentene slår seg løs, og Ball Tounge er en klassiker hvor guttene får ut sitt adrenalin. Sistnevnte var kveldens høydepunkt som fortsatt sitter i et metallhjerte. Hvor en ekstra basseffekt dundrer rett inn i magesekken til en tenåring på første rad.

På Throw Me Away, Get Up og Twisted Transistor -sistnevnte som ble slengt inn i en medley – har de puttet inn noen industrielle elementer her og der, hvor Fieldys bass ikke lenger er av buldrene slaget. Noe som var en del av sjarmen med bandet. Under disse omstendighetene fungerer førstnevnte best.

På 4U åpner en feminin vokalist hjertet sitt til fansen, som det står respekt over, uansett om det til tider skulle vise seg å gå på autopilot.
Korn viser seg å trekke mindre antall publikum for hvert år de kommer, og Youngstorget er ikke ideell som konsertarena, uansett fottøy. Men kvelden endte nokså fullkommen.

PS: Panoramas utsendte var så heldig å møte på bassisten i Korn, Fieldy i Oslos gater. Nevnte viste seg å være ganske arrogant og ikke spesielt imøtekommende. Dette ødela imidlertid ikke vår konsertopplevelse.