Kroa i Bø, Bø – lørdag 4. november 2000
Foto: Frode Jørum (Kroa i Bø 2003)

Nå skal undertegnede være forsiktig med å si for mye om Furia. Bandet har to ganger tidligere fått stående ovasjoner og toppkarakterer for sine konserter av meg her i Panorama, så jeg er redd det vil være vanskelig å bli trodd hvis jeg skulle gjenta de samme ovasjonene.

Enda tryggere
Men hva gjør man når gåsehudfaktoren melder seg allerede under soundchecken og bandet bare har blitt tettere og tryggere på seg selv siden jeg så dem sist i mars? Vel, ikke annet enn å slå fast at jentene står foran en karriere med uante muligheter. Etter nok en serie meget vellykkete konserter rundt omkring i Norge til full jubel, smeltet Bø igjen for Furias musikk som både appellerer til følelsene og rockhjertet. God tur til toppen jenter!

Beintøff og sugende rock’n’roll
Trondheimsbandet Cadillac er nok et mer bekjent band for rockelskere i det ganske land enn sine kolleger fra Bergen. Jeg tror man rett og slett må være trønder for å kunne spille slik beintøff og sugende rock’n’roll som det Cadillac gjør. Det er bare trøndere som kan framvise en slik uforbeholden tro på egne musikalske ferdigheter og røtter. Det svinger noe jævlig allerede fra første gitarriff og et godt oppvarmet publikum tar med glede i mot Cadillacs 60- og 70-talls inspirerte musikk. Et suverent samspilt band drar bluestoner, Hendrix, southern rock og Zeppelin-aktige knallåter som om de ikke var klar over at de ikke kommer fra Statene, men fra en våt og kald by i et land der rock knapt blir spilt på radioen.

Tilbake til rockens røtter
Likevel har Cadillac en klar selvfordypende følelse ved seg. Bandet er ikke et retroband i ordets rette forstand, men et band som har søkt seg tilbake til rockens røtter for deretter å komme tilbake renset med visdom og innsikt. Det høres religiøst ut og det er nesten det som skjer når det rocker som mest fra scenen. Ikke verdens mest utadvendte band, men Trond, Sveinar og Per byr sitt publikum på det som er mye av essensen i rock: rockfot! Når de også har med seg jazzsangerinnen Kirsti Huke fra Trondheim som gjest, får den hardbarkede musikken en ekstra dimensjon.

To av landets mest spennende band?
Det ble en kveld med to band med et musikalsk uttrykk som ligger et stykke fra hverandre. Men som når alt kommer til alt fører til det samme, nemlig ekte spilleglede og ekstraordinært talent. Hver for seg er bandene glimrende og når man får dem på sammen kvelden blir det bare enda bedre.Virkelig to av Norges mest spennende og oppsiktsvekkende band og til sammen ble kvelden absolutt perfekt for alle som var til stede.

Kroa i Bø, Bø – lørdag 4. november 2000
Foto: Frode Jørum (Kroa i Bø 2003)

Nå skal undertegnede være forsiktig med å si for mye om Furia. Bandet har to ganger tidligere fått stående ovasjoner og toppkarakterer for sine konserter av meg her i Panorama, så jeg er redd det vil være vanskelig å bli trodd hvis jeg skulle gjenta de samme ovasjonene.

Enda tryggere
Men hva gjør man når gåsehudfaktoren melder seg allerede under soundchecken og bandet bare har blitt tettere og tryggere på seg selv siden jeg så dem sist i mars? Vel, ikke annet enn å slå fast at jentene står foran en karriere med uante muligheter. Etter nok en serie meget vellykkete konserter rundt omkring i Norge til full jubel, smeltet Bø igjen for Furias musikk som både appellerer til følelsene og rockhjertet. God tur til toppen jenter!

Beintøff og sugende rock’n’roll
Trondheimsbandet Cadillac er nok et mer bekjent band for rockelskere i det ganske land enn sine kolleger fra Bergen. Jeg tror man rett og slett må være trønder for å kunne spille slik beintøff og sugende rock’n’roll som det Cadillac gjør. Det er bare trøndere som kan framvise en slik uforbeholden tro på egne musikalske ferdigheter og røtter. Det svinger noe jævlig allerede fra første gitarriff og et godt oppvarmet publikum tar med glede i mot Cadillacs 60- og 70-talls inspirerte musikk. Et suverent samspilt band drar bluestoner, Hendrix, southern rock og Zeppelin-aktige knallåter som om de ikke var klar over at de ikke kommer fra Statene, men fra en våt og kald by i et land der rock knapt blir spilt på radioen.

Tilbake til rockens røtter
Likevel har Cadillac en klar selvfordypende følelse ved seg. Bandet er ikke et retroband i ordets rette forstand, men et band som har søkt seg tilbake til rockens røtter for deretter å komme tilbake renset med visdom og innsikt. Det høres religiøst ut og det er nesten det som skjer når det rocker som mest fra scenen. Ikke verdens mest utadvendte band, men Trond, Sveinar og Per byr sitt publikum på det som er mye av essensen i rock: rockfot! Når de også har med seg jazzsangerinnen Kirsti Huke fra Trondheim som gjest, får den hardbarkede musikken en ekstra dimensjon.

To av landets mest spennende band?
Det ble en kveld med to band med et musikalsk uttrykk som ligger et stykke fra hverandre. Men som når alt kommer til alt fører til det samme, nemlig ekte spilleglede og ekstraordinært talent. Hver for seg er bandene glimrende og når man får dem på sammen kvelden blir det bare enda bedre.Virkelig to av Norges mest spennende og oppsiktsvekkende band og til sammen ble kvelden absolutt perfekt for alle som var til stede.