Frodes favoritter fra 2013

Personlig synes jeg 2013 har vært et finfint musikkår. De to listene mine avslører dog at det har blitt mye fra den tyngre delen av det det musikalske spekteret, og generelt lite norsk. Det er sannsynligvis lite interessant for andre enn meg, men gjennom mange år med årslister for Panorama har norskandelen stort sett fordelt seg på førti prosent for album og seksti prosent på låter. I år har det falt til henholdsvis ti og tredve. Er det et tegn på at det norske musikkåret har vært dårligere enn ellers? Neppe. Undertegnede er nok ganske langt fra å være noe barometer på noe som helst. Men jeg kan i hvert fall garantere at alt jeg har listet opp holder høy kvalitet.

Årets mest oppsiktsvekkende: Jeg er for en gangs skyld enig med fryktelig mange andre om hva som har vært det beste albumet. Kryss i taket og kall meg Magda!

Mine favorittalbum på Spotify.
Mine favorittlåter på Spotify.

ALBUM:

1. Deafheaven – Sunbather
Det tilhører sjeldenhetene at både hipstere med indietendenser, metalfolk og anmeldere kan enes om at et album er så bra at det kan puttes på ei liste over «årets beste». Det skjer i et år der ikke bare det glimrende albumet til Deafheaven får en fortjent hyllest, men også der det andre albumet til Ghost treffer bredt. Både oppsiktsvekkende og oppriktig fortjent. Selv er jeg overrasket over å kunne sette et album som anerkjennes av alt fra Rolling Stone til mindre kjente medier på toppen av min liste. Det sier noe om kvaliteten til dette fantastiske crossoveralbumet. Mektig, energisk, melodiøst, intrikat, voldsomt, givende, best.

2. Killswitch Engage – Disarm The Descent
At Killswitch Engage skulle gå tilbake til sin originale vokalist Jesse Leach etter flere år med etterfølgeren Howard Jones (nei, ikke han engelske med keyboardet fra åttitallet), kom vel som en overraskelse på flere enn undertegnede. At bandet samtidig skulle klare å levere kanskje sitt beste album til nå var en like stor overraskelse. Det er ingen andre innen moderne metal med mer genuine tekster og melodiøs catchiness enn det Killswitch Engage leverer. Vi snakker om et band på sitt mest tilgjengelige og ja, kommersielle. Men det er ikke noe fyord i dette tilfellet. At de er nominert til en Grammy sammen med gamliser som Black Sabbath, Dream Theater og Anthrax (samt de ekle danskene i Volbeat, den hardere rockens minst genuine band), sier noe om hvor bredt de treffer. Det er som regel ikke et sunnhetstegn, men i dette tilfellet er det det. Maktdemonstrasjon.

3. Touché Amoré – Is Survived By
En del av den «nye bølgen» av amerikanske post-hardcoreband med mer vekt på det indre sjelsliv enn på å angripe ytre omstendigheter. Hjertet ligger utenpå alt i dette albumet og det føles ekstremt genuint, også tekstmessig. Ei plate som er umulig å bli lei, siden det alltid er noe nytt å finne. Vondtgodt.

4. Shevils – Lost In Tartarus
Har skrevet nok om disse gutta allerede og de leverer i mine ører årets norske album. Overraskende.

5. Antillectual – Perspectives & Objectives
Jeg har mye å takke Propagandhi for, nå også oppdagelsen av Antillectual. Som supportband for førstnevnte i Trondheim i sommer, ble jeg mektig imponert av de nederlandske punkerne med de samfunnskritiske tekstene. På overflaten høres de ut som et klassisk melodiøst skatepunkband fra nittitallet, men så er det så mye mer når en faktisk lytter til det de har å si. Bare hør på førstelåta og førstesingel Soundtrack som blåser de fleste av skaterampa når det gjelder låtskriving. Topp stemning.

6. Veronica Falls – Waiting For Something To Happen
Nydelig skranglepop fra dette engelske bandet, som selv med sin slette hipsterlook gir undertegnede små gledesdrypp hver eneste gang plata lyttes til. Og med årets beste låt. Flørtende.

7. Soilwork – The Living Infinite
Svensker er best på melodiøs death metal og Soillwork klarer til og med bragden å gi ut et dobbeltalbum som egentlig ikke har noen svake låter å snakke om. Imponerende.

8. The Bronx – The Bronx (IV)
Nesten bare gode låter, med et voldsomt trøkk og entusiasme som bare en gjeng med LA-punkere kan få til. Det blir knapt mer engasjerende innenfor denne sjangeren. Medrivende.

9. Toxic Holocaust – Chemestry of Consciousness
Bli itj nå liv uten thrash metal! Toxic Holocaust gir oss et mer variert og kjøttfylt musikalsk uttrykk på sitt sjette album på åtte år. Skal jeg være ærlig så finnes det muligens bedre metalalbum i år som ikke kom med på topp 10-lista. Men jeg får så gæli fot av disse elleve låtene at det får bare være. Moro.

10. Skeletonwitch – Serpents Unleashed
Skjelettheksene kommer inn nederst på topp ti, og klarer akkurat å skvise ut hedersmannen Jason Isbell og det mektige comebacket til Carcass på ren og skjær vilje. Det er så genuint godt å høre på Skeletonwitch at det må være lov. Samtidig illustrerer det lista godt, ettersom det vel er den tyngste, musikalske sett, undertegnede har levert noensinne. #Upthehorns.

BOBLERE:
Jason Isbell – Southeastern
Carcass – Surgical Steel
Beastmilk – Climax
Sweden – Sixes & Sevens
Protest The Hero – Volition
The Ocean – Pelagial
Fotball, Etc. – Audible
Kvelertak – Meir
Sally Shapiro – Somewhere Else
Lights & Motion – Reanimation
Pure Love – Anthems
Hatebreed – The Divinity of Purpose
The Good The Band And The Zugly – Anti World Music
Revocation – Revocation
Hammock – Oblivion Hymns
Ghost – Infestissumam
Darkthrone – The Underground Resistance

Mine favorittalbum på Spotify.

LÅTER:

1. Veronica Falls – Teenage
Denne låta gjør meg så glad og så oppstemt og det er ikke mulig å bli lei den. Og plutselig er den over fordi den er så kort. Genialt.

2. Rumble In Rhodos – Mannequins of Memory
Årets norske låt, uten sammenligning, i min bok. Ekstremt catchy refreng. Albumet er bra nok det, men dette er spydspissen. Rumble burde bli et singelband. Neida. Joda. Neida.

3. Killswitch Engage – In Due Time
Fengende låter er gjennomgående for hele denne lista, og dette må være en av de mest medrivende metallåtene på lenge. Ok, så er den litt kommers da.

4. Antillectual – Soundtrack
For meg blir ikke melodiøs punk bedre enn dette. Og med et skikkelig bra budskap oppå, sånn for sikkerhets skyld.

5. Sally Shapiro – All My Life
Denne kommer fullstendig inn fra siden og bryter opp alt. Italo-disco, liksom. Eller bare jæklig mye synth, som noen heller ville kalt dette. Altså, denne kan jeg finne på å danse til.

6. Cold Mailman – My Recurring Dream
De ga oss kanskje den fineste musikkvideoen i hele år og en av de fineste låtene. Et av tre norske innslag på lista mi. Her snakker vi stemningspop.

7. Highasakite – Since Last Wednesday
Jeg tror Highasakite bare kommer til bli bedre og bedre og bli et av fædrelandets ypperste eksportartikler de neste årene. I hvert fall hvis vi skal dømme etter forsmaken på neste års album nummer to. Fint.

8. Football, Etc. – Fair
Men emoen var ikke død! Dette er som en bitteliten tidsreise tilbake til nittitallet og jeg elsker det. Småklagende og selvopptatt damestemme og skranglete melankolsk gitar er finere enn du skulle tro.

9. Soilwork – Rise Above The Sentiment
Kniver med Killswitch om catchy metal i år. Setter seg fast, umiddelbart.

10. Earthtone9 – Preacher
Comebacket til dette engelske alternative metalbandet var godt, men singelen var enda bedre. En av de flotteste stemmene i sjangeren, i hvert fall om vi bare snakker om de engelske øyer.

BOBLERE:
The Bronx – Ribcage
In Solitude – Sister
Sweden – Kiss The Moon
Hatebreed – Put It To The Torch
M83 – Oblivion (feat. Susanne Sundfør)
Ghost – Secular Haze
Deafheaven – Sunbather