Animal Farm – Dersom R.E.M. hadde vært punkere
Og i vår slippes debutalbumet Animal Farm på nytt, med elleve spor fra gråsonen mellom alternativ powerpop og punk.
Et eller annet sted har Snowdogs blitt karakteristert som en punkutgave av R.E.M., noe som er bemerkelsesverdig bra beskrevet. Hadde ikke musikken vært pepret med dundrende trommer, ganske så sylskarp gitarføring og vokalist Ville i et lavere registerleie, kunne kanskje Snowdogs ha vært sammenlignbare med de amerikanske legendene (noe denne anmelder likevel ikke ville ha satt penger på).
Cluet til bandet er nemlig Villes ville(!) vokal, som er svært spesiell og karakteristisk, samt de samme trommene og gitarene. Men gruppen er også i besittelse av en ekstra kvalitet: De har en egen en evne til å komme opp med ultracatchy melodilinjer.
Det blir likevel langt fra poppunkere som Blink-182 og Green Day til Snowdogs. For sistnevnte lager låter mindre ut fra selve melodien og mer ut fra helheten i sangen. Ikke noe tregreps punk med andre ord, men heller en fortvariant av mer vanlige rockband som for eksempel australske Hoodoo Gurus. Men med langt større trøkk i framføringen.
Ved siden av den magnifikke Are You With Missy?, er det flere spor som som peker seg ut som sterke. Deriblant «balladen» Neverfade og All I Said. Snowdogs er et på mange måter et spennende band med flere flotte låter på samvittigheten, men likevel «stemmer» liksom ikke alt.
Selv med såpass mange catchy låter som i dette tilfellet, kan det også faktisk bli noe kjedelig innimellom. Det kan muligens bare være et utslag av smak og behag, men selv med all energien som pøses ut virker det tidvis som om Snowdogs ikke helt vet hvor de skal gå med musikken sin. Skal de være tøffe eller skal de være følsomme? Hvor vil de egentlig?
Utover det nevnte er Animal Farm et godt stykke arbeid som er vel verdt å få med seg om kombinasjonen gitartrøkk og gode melodier får det til å pirre pungen din. Pengepungen, that is.