Angels With Dirty Faces – Intelligent tenåringspop

Det er i og for seg ingen stor overraskelse, for Sugababes viste allerede på debutsingelen Overload for to år tilbake at de hadde mer å fare med enn grupper det var naturlig å sammenligne dem med. Allerede på det tidspunktet, og kun med den ene singelen i bakhånd, fremsto trioen nærmest som et fenomen på feltet. De overgikk galant all dritten som ellers ble spydd ut fra konstruerte jentegrupper som Atomic Kitten, All Saints og ikke minst Spice Girls.

Angels With Dirty Faces er, kanskje med unntak av Sugababes’ egen debut fra 2000; One Touch, fullstendig fri for kvalm og irriterende listepop av slaget samtlige av de ovennevnte gruppene har plaget oss med fra alle kanter. Og dersom kommersiell listepop hadde hørtes ut som Sugababes, hadde verden utvilsomt vært et bedre sted å være. Denne plata vitner nemlig om at de tre jentene bak produktet har teft for, og ikke minst respekt for, musikkhistorien. Og det langt utover det vanlige, deres alder tatt i betraktning.

I motsetning til norske ungjentetalenter som Lene Marlin og Maria Mena, er Sugababes først og fremst en vokalgruppe. Men de er ikke derfor nødvendigvis mindre talentfulle for det. Platas småfrekke tittel kan for eksempel være hentet fra punkbandet Sham 69s låt med samme navn fra 1978, og er bare ett av flere tegn på at trioen har gravd i sine foreldres(?) musikkhistoriske røtter fra slutten av syttitallet. Videre er megahiten Freak Like Me jo som kjent bygget på Tubeway Armys (Gary Numan) Are Friends Electric? fra 1979.

Det resterende materialet griper tak i et noe nyere sound, og inneholder elementer fra r’n’b såvel som hip hop, UK garage, pop og faktisk enda mer fra indiescenen. Sugababes’ musikk er også generelt sett betraktelig mer intelligent i oppbyggingen enn hva deres jevnaldrende generasjon artister hoster opp fra begge sider av Atlanteren, Destiny’s Child medregnet.

Det hele resulterer i et smakfull og elegant konstruert produkt som foruten å være fylt opp med potensielle hitsingler, også er en plate det nesten ikke er mulig å ikke like noe ved. Angels With Dirty Faces er med andre ordet tvers gjennom helstøpt popprodukt som bør kunne appelere like mye til musikkfriker som til listepopfansen.