Mental True North – Enda ett nytt norsk håp, med store ambisjoner

Sporene de beveger seg i, er opptråkket av band som U2 og Simple Minds på 1980-tallet. At disse også har vært en inspirasjonskilde for Happy Campers er vel heller ingen hemmelighet. Det høres!

Allikevel virker det som om bandet har klart å unngå fellen ved å kopiere tidligere helter. Jeg sitter med et inntrykk av at dette på tross av likheten er deres egen greie, og dét i seg selv gir pluss i boken! Det fungerer også når de putter Jo Irén’s (hvem?) stemme inn på f. eks. Real Love. Det får det til å svinge usedvanglig godt. Det kan virke som om de har fått idéen til akkurat denne kombinasjonen fra Simple Minds’ Once Upon A Time -peridode i 1985/86 hvor de brukte en tilsvarende kordame med mye soul-stemme på platen. Happy Campers lykkes minst like bra som sine gamle helter.

Låtene er passe varierte og moderne. Selv med inspirasjon fra 80-tallshelter, låter dette absoultt 90-tall. Det kan på en måte virket som om de har fått utviklet den gamle stilen til noe mer moderne og up-to-date! Vet ikke helt om jeg kan si det samme om 90-talls-utgaven av Simple Minds. Happy Campers bygger videre på det som andre har grunnlagt, og stikker til slutt sannsynligvis av med hele æren dersom de oppnår den etterlengtede internasjonale sukksessen til slutt. For at de skal gjøre dét, er det allikevel etpar småting som må justeres littegrann. Vokalist Ola Haampland bør øve seg litt på sin uttalelse av r-er når han skal synge engelsk for å bli godtatt ute i den store verden (og på MTV?). Kanskje Morten Harket eller Paal Flaata i Midnight Choir kan gi ham et tips eller to. Ikke dét; jeg synes at hans måte å uttale den vanskelige bokstaven på kler bandet. Til sammenligning kan du jo bare høre på Björk og hennes r-uttalelse! Det er jo halve sjarmen med dama.

Det er ikke mye som mangler for at dette skal fungere 100%. Foreløpig ligger de på 85-90%. Alt i alt en spennende debut, som lover bra for framtiden.