Tragic Kingdom – Mye mer enn Don’t Speak !
Vokalist og frontfigur Gwen Stefani har blitt utropt som den «nye» Madonna, noe jeg kan forstå med tanke på utseende, mens jeg musikalsk sett heller vil kalle henne den «neste» Deborah Harry (hun i Blondie, du vet!). No Doubt har laget et variert, og tidvis spennende album, som vil overraske dem som bare har hørt Don’t Speak.
Om det samme publikummet vil juble like høyt over resten, tviler jeg dog på, men jeg har ikke dermed sagt at man ikke bør gjøre nettopp det! Tragic Kingdom er på ingen måte noen revolusjonerende plate, men består allikevel av enkelte ting som sier meg at vi befinner oss i selskap med som har fortjent sin suksess (til en viss grad, ihvertfall)! Her finnes potensiale, selvsagt med referanser til en rekke tidligere utøvere.
Bandet har også utvilsomt en sterk frontfigur, og jeg tror nok at vi vil se (og høre) mye til unge Gwen & co. her fremover…!
Tragic Kingdom kan i stil nærmest karakteriseres som en slags ny new wave-plate, da mye av stoffet gjerne kunne vært utgitt i sjangerens glans-periode i overgangen fra 1970- til 80-tall. Interressant, i og for seg, men det at referanserammene står nærmere Pelle Parafins Bøljeband enn Television og Buzzcocks trekker ned.
De gjør noe annet enn standardoppskriften på suksess, og bør gjerne roses for det, men det er allikevel ikke til å komme forbi at interessen avtar dess lengre ut på albumet jeg befinner meg. Følelsen av at låtene blir for like hverandre, griper meg, og i en helhetsvurdering kan jeg ikke gi mer enn tre stjerner…!
Så kanskje neste gang, dere, for det er noe her…! Noe ubeskrivelig som pirrer nysgjerrigheten.
