Post – Nordens lykketroll er endelig tilbake
Likevel har Debut rullet utallige ganger på spilleren mens jeg har ventet på mer!
Björk er en slik artist som jeg aldri kan få nok av. Ikke det at hun er noe spesielt sexy, har noe særlig god sangstemme eller er en fantastisk låtskriver – men du verden som hun sjarmerer! Både utseendemessig, musikkmessig- og vokalmessig står hun som en av tidenes største sjarmtroll.
Hun kunne nesten ha vært plassert på dashbordet i bilen , eller på peishyllen – hvor hun kunne stått og nikket som en favoritt-maskot. Björk har laget en plate som er bedre og jevnere enn forgjengeren.
Det åpner med en tung synth i Army Of Me som umiddelbart bekrefter at Björk er mye mer enn en vanlig syngedame. Hun utrykker seg på en særegen måte også i Hyper-Ballad – som kan tolkes direkte ut fra tittelen. En spesiell stemning får hun viderere fram i den nydelige The Modern Things, hvor hun bruker stemmen sin bedre enn noen gang tidligere. It’s Oh So Quiet er Broadway-utgaven av Björk, hvor hun gjør et Marilyn Monroe-aktig nummer som bør få selveste Frank Sinatra til å reagere.
Videre tar hun igjen bruk av tung synth i Enjoy. Balladen You’ve Been Flirting Again er et vakkert stykke arbeid som bekrefter Björk’s posisjon som en usedvanlig interessant artist. Og mens vi er inne på det: det finnes ikke et menneske som uttaler det engelske ordet flirt flottere enn Björk med hennes søte islandske aksent! Flotte Isobel bør være kjent for mange, i og med at denne har vært spilt på radioen mye i sommer – en flott rytmisk ballade. Possibly Maybe åpner som en melankolisk Depeche Mode-låt, men utvikler seg til noe som etterhvert kan gjenkjennes som en typisk Björk-sak.
Likevel et fabelaktig og vakkert spor! I Miss You er en rytmisk sak som også står som albumets nærmeste referanse til forgjengeren Debut, litt jungle-aktig. På Cover Me leker den lille damen seg med underlige uttrykk som ingen gjør henne likt. Også så smakfullt, da!
Avslutningssporet Headphones vitner om at hun ikke velger den kommersielle, og forsåvidt enkleste veien til suksess, som sikkert mange i hennes posisjon heller hadde gjort. Denne får meg til å lure på om hun har hørt på avant-garde artisten Laurie Anderson. Ikke det at det låter helt likt, men Laurie kan utmerket godt ha vært en inspoirasjonskilde for Björk her, hvor hun forøvrig også kvitter seg med noen storslåtte islandske gloser underveis!
Björk har blitt Europas førstedame i musikkverden, og det fortjener hun mer enn noen. Noe av det beste med den saken er at hun tross alt er fra et ikke-engelsk språklig land! Det er ikke rart at denne lille damen har blitt en av Islands største eksportartikler – for Björk har allerede rukket å bli en levende legende! Det er ikke mye som mangler for at Post får den siste stjernen – og bare et par mikroskopiske justeringer skal til for at hun klarer det neste gang!
