Auscultate – Ikke akkurat Ace Of Base

Det første som slo meg når jeg for første gang hørte Ausculate er hvor store ringvirkninger Seattle-rocken har gitt. Jeg tviler på at dette bandet i det hele tatt hadde eksistert hvis det ikke hadde vært for Nirvanas banebrytende 1991-utgivelse Nevermind. Så vidt meg bekjent er dette debut-albumet til dette svenske bandet.

Salt fremstår som x-generasjonens første internasjonalt lanserte representanter fra nabolandet i øst. Cover-bildet viser tre unge svensker som har plassert seg i et dukkehus fra 1970-tallet, med «Pippi Langstrømpe» på TV! På platen finner du røffe gitarriff påspedd harmoniske innslag på enkelte steder, slik som vi etterhvert har blitt vant til hos f. eks. Radiohead.

Platen har en voksende effekt hos meg; den sitter litt bedre for hver gjennomspilling – noe som er et godt tegn. Allikevel synes jeg at lydbildet godt kunne ha vært litt fyldigere enn hva det har blitt. Den tunge bass-lyden som du finner hos Nirvana er nermest totalt fraværende. Synd, fordi det hadde kledd dette produktet! Vokalisten Nina Ramsby har beklageligvis også en stemme som blir svært anonym, og som dermed senker helhetsinntrykket en smule.

Skal band i denne sjangeren bruke en kvinnelig vokalist, er det viktig at hun har identitet. Derfor synes jeg at hun må gi mer av seg selv for at dette virkelig skal fungere. Ellers er platen et hyggelig bekjentskap med noen som øsker å bringe grønsjen videre. Låtene derimot er bra! Jeg har ikke vært borti noe tilsvarende siden Pixies’ dager!

Alt i alt en grei debut, og kanskje de neste gang slår til med en virkelig god plate. Jeg håper ihvertfall dét, fordi Skandinavia (og særlig Sverige) bør vise seg ute i verden med andre enn fæle listepoppere som Ace Of Base, Dr. Alban, Rednex og hva-de-nå-heter alle sammen…