Titanic – Musikken flyter videre…

James Horner har greid å komponere musikk som harmonerer midt i blinken til det som foregår på lerretet. Det er jo faktisk også hensikten med filmmusikk. Isolert sett snakker jeg ikke om et klassiker-album. Til det er arrangementet og låtmaterialet for likt. Hovedandelen av platen er basert på My Heart Will Go On, bare da i forskjellige instrumentale vendinger. Har man ikke sett filmen blir dette nok litt kjedelig.

Når jeg hører på denne platen assosierer jeg til filmen med en gang, det blir på en måte som å se den om igjen i kortversjon. Romantikken , det dramatiske forliset av Titanic og ettervirkningene av dette skildrer Horner musikalsk sett på en glimrende måte! Sissel Kyrkjebø sitt arbeid på platen er flott; Hennes Enya-aktige «nynning» er klingende rent og vakkert. Hun hadde nok fremført My Heart Will Go On like bra (om ikke bedre?) som Celine Dion om hun hadde fått sjansen.

Soundtracket fra Titanic er et absolutt must for deg som likte filmen; du klarer å se for deg hendelsene og dramatikken. Platen gir deg en fin anledning til å mimre over hendelsene filmen. Det at dette faktisk har skjedd (1912) gjør det ikke mindre gripende.

Estetisk og vakkert, men vel repeterende på det musikalske hovedtemaet i filmen hindrer at stjernekarakteren slår sprekker.