There’s Something Going On – Noe stort på gang fra babyfuglen…?

Bandet har utvilsomt en stil som gjør at man med én gang hører at dette virkelig ER Babybird. Sært kanskje, men likevel vellykket! Tekstmessig liker Jones å provosere i det små, og han treffer dem han sannsynligvis ønsker å støte akkurat der hvor han vil…! Tekstene er samtidig ganske så «rett på sak», mens musikken fungerer i sine forholdsvis enkle arrangementer. Variasjonen er kanskje ikke så stor, men det gjør overhodet ingen ting, så lenge det hele fungerer som her.

There’s Something Going On er på tross av at det er Babybirds åttende utgivelse (eller noe deromkring), bare det andre offisielle albumet, og fungerer dermed som en oppfølger til Ugly Beautiful som kom for to år siden. Stilmessig ligger dette albumet også nærmere denne, enn de andre og mindre tilgjengelige titlene.

Det er også fristende å sammenligne Babybird (Stephen Jones) med amerikanske Beck, da de begge er svært så produktive og dyktige musikere som ikke er redd for å eksperimentere litt på sidelinjen.

There’s Something Going On er også egentlig proppfull av potensielle hitsingler, hvor førstevalget If You’ll Be Mine allerede har blitt en stor radiohit, uten at dette har gjenspeilt seg på salgslistene. Men, det finnes som sagt flere spor her som har samme nivå, om ikke enda høyere. Jeg trekker frem Bad Old Man, Back Together, First Man On the Sun, You Will Always Love Me samt It’s Not Funny Anymore. De fleste her er neddempede ballader, og hver av dem nydelige på sine egne individuelle måter.

Joda, There’s Something Going On holder mål og vel så det! Jeg er faktisk en smule overrasket selv over at dette stoffet fungerer såpass bra som det gjør. For oppskriften er svært så enkel, og svært lite endret siden sist…! Applaus for Babybird – igjen!