Voice Of An Angel – Sjarmerende ungpike med flott stemme
Det er likevel ikke til å komme forbi at det først og fremst er hennes unge alder og ikke hennes talent som har gjort henne så kjent og geniforklart.
At tolv år gamle jenter kan være flinke til å synge er ikke noe nytt. Men at de skal ha en så kraftfull stemme og rå over et så stort klassisk repertoar er heller uvanlig. Og enda mer spesielt: At platen skal nå helt opp til fjerdeplass på de britiske albumlistene og selge til dobbelt platina. Det er første gang en tolvåring har prestert, i alle fall i Storbritannia.
Og hva er det så folk har gått mann av huse for å kjøpeVoice Of An Angel er, som tittelen indikerer, en samling klassiske religiøse sanger.
Her finner vi blant annet Pie Jesu (Lloyd Webber), Ave Maria (Caccini), Danny Boy, Amazing Grace og Jerusalem. I tillegg til de religiøse sangene er der inkludert tre walisiske (keltiske) folketoner. Og alt sammen er, etter informasjonen fra plateselskapet å dømme, blant Charlottes egne favoritter og valgt ut av henne selv. Vi har med andre ord å gjøre med en meget voksen tolvåring.
De musikalske arrangementene står orkesteret og koret fra den walisiske nasjonaloperaen for, under ledelse av Sian Edwards. Vakkert og profesjonelt utført, men uten særlig originalitet.
Man har tydeligvis utelatt de mest kraftfulle musikalske arrangementene for å fremheve denne vakre pikestemmen. For vel har hun en kraftig stemme – for alderen – men sammenlignet med voksne sopraner blir den likevel noe sped. En slik sammenligning blir likevel noe meningsløs.
Styrken til denne utgivelsen er jo nettopp en unge stemmen til Charlotte Church. Det blir således vanskelig å skulle bedømme kvaliteten på en slik produksjon. Det hele kommer an på hvilke kriterier man legger til grunn.
For det er klart at den godeste Church fortsatt har mange år igjen før hun er på høyde med de store stjernene, som f.eks. Barbara Hendricks. Men stemmen holder absolutt mål, og det er jo samtidig sjarmerende å vite at den tilhører en tolvåring.
Det som ellers er å spore av musikalsk originalitet på denne produksjonen er bruken av instrumenter som harpe og noe som kalles keltisk harpe. Disse blir benyttet på de tre keltiske sangene – fuglesanger – som alle er fremført på klingende walisisk. For ordens skyld: Charlotte Church er selv fra Cardiff, hovedstaden i Wales.
Coveret har forøvrig trykket samme teksten både på både engelsk, tysk og fransk, noe som er en indikasjon på fenomenet Charlotte Churchs potensial til å nå ut til det store publikum. Og det er ikke minst et tegn på at man velger å smi mens jernet er varmt.
Om noen år er hun gjerne ikke så ung og troskyldig lenger, og vil dermed ikke ha den samme appellen til det platekjøpende publikum. Så vi får nyte hanne mens vi kan.
En vakker plate har dette blitt. Og ikke minst en døråpner for både klassisk og religiøs musikk.
