Where I Wanna Be – Åleglatt r&b

Donell Jones, som skriver de fleste låtene selv, høres nemlig ut som en krysning mellom Tony! Toni! Tone! og Boys II Men. Høres det kjedelig ut? Det er i alle fall så glatt produsert at detaljer og nyanser etter hvert blir skrikende mangelvare. Da hjelper det lite med åtte lag vokalharmonier og dyktige musikere.

Enkelte unntak finnes det likevel. I Know What’s Up og When I Was Down, sistnevnte for øvrig skrevet sammen med ingen ringere enn Curtis Mayfield, er begge habile soulpop / r&b-låter som vi skulle ønske det fantes flere av på albumet. Ellers er det for mye plankekjøring og trege ballader uten verken forspill eller klimaks. Forspillet er èn ting, men det hadde jo vært greit med en av delene… Tittelsporet Where I Wanna Be skiller seg riktignok litt fra den grå massen, vi aner nesten spor av jazz (!) i produksjonen.

Where I Wanna Be er gudsjammerlig kjedelig. Og så lenge andre r&b artister som Erykah Badu og Lauryn Hill fikser dette med langt større dristighet og talent, ser jeg ikke helt hvor Donell Jones passer inn i bildet. Men digger du George Benson, kan det være at du kan bruke dette på din neste candlelight dinner.