Anonymous – Svalt og deilig groovy
At Beatroute med sin høyst originale sound har sin opprinnelse i Norge, er bare nok et bevis på at det skjer spennende ting i gamlelandet for tiden. Og at by:Larm har en misjon i norsk musikkliv er Beatroute et godt eksempel på, oppdaget på festivalen i fjor som de ble.
Det var dette evige problemet med sjangere da. Beatroute er et av disse bandene som med rette ikke hører inn under noen spesiell sjanger, musikken er en lapskaus av 30 år med det beste fra de fleste sjangere som ikke inneholder støyende gitarer. I det ene øyeblikket mer groovy enn noe du kan tenke deg, i det neste slækt og ubetinget kult, men for det meste alt dette på en gang. Vibeke Kirkebø Heggs svale stemme er instrumentet som holder det hele sammen med sine ofte overraskende, men alltid lekre toner og fraseringer.
De første fire låtene er alene verdt pengene, med Stairs Into The Sea og Chin To Chin som de virkelig store favorittene. Begge er utrolig fengende og spilt på et godt stereoanlegg er de rene frelsen å høre på. Som avslutning danser Tropic Of Cancer seg ut av høyttalerne på selvfølgelig vis. Egentlig er det et mareritt å skulle beskrive musikk som dette, for den lar seg nesten ikke beskrive. Det er innslag av psykedelia, 70-tallsdisco, bossanova, rock, jazz og pop, men på tross av alle disse forskjellige musikktypene som er blandet inn i musikken, er merkelig nok særpreget tilstede hvert eneste sekund de 32 minuttene plata varer. Det er mulig det er bassen som gjør det, dypt tilstede i hver sang, men sannsynligvis mest Vibekes søte vokal.
Jeg må si at jeg er dypt imponert over denne plata som på sin nesten lettvinte, men avanserte måte suger lytteren inn i sitt snodige univers, uten tanke på at det finnes anmeldere der ute som så gjerne vil putte ting i bås. Beatroute er alternativt og kommersielt på en gang, som om søtt og salt plutselig skulle finne på å smake godt sammen. Kan jeg få lov til å spå berømmelse for disse flotte unge menneskene? Verden pleier å være rettferdig en gang i mellom.
