Unsung Heroine – Innfrir og befester sin posisjon – igjen!

Deres to neste plateutgivelser, Olsen’s Lot (1996) og Amsterdam Stranded (1998) var begge med på å befeste Midnight Choir som et av landets mest kritikerroste band. Amsterdam Stranded førte også til at gruppen omsider fikk sitt velfortjente gjennombrudd for en bredere masse, til tross for at musikken de leverte var om mulig enda mer innadvendt og alt annet enn kommersiell enn på tidligere utgivelser. Vi snakker om et band med sjel og en usedvanlig sans for følelser og stemninger. For det er det Midnight Choir handler om: følelser. Følelser for musikken og respekt for sine røtter i folk/country-leiren. Vakkert er stikkordet, enten bandet bringer fram en tåre i øyekroken fordi musikken som skapes er så ufattelig følelsesladet eller selv om de snur og får det til å røske i rockefoten. Midnight Choir gjør alt like overbevisende. DeLoners låter treffer like godt – tilsynelatende uansett hva han kommer opp med! Når man i tillegg tar i betraktning Paal Flaatas like usedvanlige stemmeprakt kan det umulig gå galt.

Midnattskorets fjerde album, Unsung Heroine, bryter med sine forgjengere både i stil og innhold, men likevel videreutvikler gruppen en formel som de synes å være alene om her i landet. Med hell har de klart å sette standard for hvordan det tradisjonelle countrybildet skal oppdateres. Strykerensemblet Strinda Strings, som de forøvrig turnerte sammen med før jul, bidrar også på albumet. Men også landets ledende trompetist Nils Petter Molvær samt produsent Chris Eckman og Carla Torgerson (begge fra The Walkabouts) og Martin Ditcham fra Talk Talk bidraralle til å gjøre Unsung Heroine til en glimrende plateutgivelse. Dessuten har Pretenders/Paul McCartney-gitarist Robbie McIntosh samt Pauline Taylor og Rachael Brown som er kjente for sine korinnslag på Faithless’ produksjoner også hjulpet til.

Som på de to foregående platene er forståelig nok Chris Eckman atter en gang valgt som produsent. Sannsynligvis fordi kjemien mellom Eckman og Midnight Choir igjen bekreftes som en sjelden og samstemt kombinasjon. Når man så kommer til de ni låtene på Unsung Heroine, finnes det mye å si om hver og en av dem da alle har sin egen lille identitet. De kjappeste av platekjøperne kan forøvrig sikre seg et eksemplar bestående av ti spor, fordi Midnight Choir tolker Josh Haden og Spains episke klassiker fra 1995, Spiritual (sist covret av selveste Johnny Cash) som bonusspor på førsteopplaget. Jeg hadde faktisk nesten ventet på at Midnight Choir skulle gjøre en versjon av denne. Og hvilken overbevisende tolkning det er! Andre spor som utmerker seg er åpningslåten Double Blank, som også overraskende nok er platas første singel. Her brytes det med tradisjoner for Midnight Choir har ikke tenkt å la seg dirigere av radiostasjonenes treminutters grense for hva som skal spilles over eteren. Derfor blir dette neppe den hiten som låten fortjener å bli, men på den annen side har Midnight Choir også tidligere bevist at de kan nå ut til et stort publikum uten at radiostasjonene følger opp sine etiske plikter i forhold til norske utgivelser. Utover hva som er nevnt beveger ellers bandet seg innom alt fra tåredryppende sarte ballader slik Amsterdam Stranded-plata var preget av (She Came From West Virginia og Unsung Heroine) til mer rocka uttrykk som i Snow In Berlin. Ellers fremfører Flaata en glitrende duett med Carla fra Walkabouts i Empty Streets. Strykerarrangementene er også noe som bør trekkes fram da Strinda Strings flere ganger preger det totale lydbildet i produksjonen og er samtidig en medvirkende årsak til å at låtene gis et nærmest udefinerbart løft. Plata er forøvrig spilt inn i Slovenia, og et aktuelt Balkan-tema som går igjen gjennom hele albumet er all meningsløs smerte som oppleves gjennom vold og andre krigshandlinger.

Vi har ikke rett til å forvente underverker hver gang et solid band leverer nytt studioalbum, men sett under ett innfrir Midnight Choir så det holder på Unsung Heroine. Hvis Olsen’s Lot var var døråpner og Amsterdam Stranded bekreftet bandets posisjon er Unsung Heroine det dokumentet som beviser at Midnight Choir skal regnes som et av nasjonens viktigste navn i rocken. Dette gjelder ikke bare siden gruppen debuterte i 1994, men i norsk rocks totale historie. Så det så!