Viva Revenge – Syvmilssteg for Emmerhoff
Albumet har vært i sirkulasjon siden sent i fjor høst, men det alene er ikke god nok grunn for at vi ikke skal gi Emmerhoff og hans melankolikervenner en god porsjon oppmerksomhet nå. Gunnar Emmerhoff står som sist for egen distribusjon, noe som delvis er årsak til at albumet først nå har havnet i våre hender. Resultatet foreligger i from av plata Viva Revenge, som står som en av de mest interessante norske utgivelser gjennom hele fjoråret, om ikke gjennom hele 90-tallet sett under ett.
Fram mot årets by:Larm som nylig gikk av stabelen i Bergen, har Emmerhoff & The Melancholy Babies fått mye velfortjent oppmerksomhet i form av skryt og lovord fra musikkpressen, både lokalt og nasjonalt. Fremdeles har ikke hypen ført til en konkret avtale for de melankolske babyene, men det vil undre meg svært om ikke akkurat det snart blir en realitet. Tittelen Viva Revenge kan forøvrig for undertegnede virke personlig tilsiktet etter at jeg sammenlignet 1997-utgaven av Emmerhoff med Cat Stevens, noe jeg definitivt ikke sanser rester etter på årets variant.
På dette albumet er all uerfarenhet som ble nevnt i forbindelse med debuten for alltid glemt og forlengst tilgitt. Emmerhoff & The Melancholy Babies virker nemlig svært så rutinerte på dette albumet, som i tillegg til et godt musikalsk fundament også vinner på sin profesjonelle og gjennomførte stilsikre atmosfære. For uvitende lesere er ikke sammenligningsgrunnlaget med for eksempel 16 Horsepower (som har vært nevnt i flere sammenhenger) veldig misvisende, men da bør det samtidig påpekes at Emmerhoff & co. likevel klarer å skape et helt eget og samtidig svært så dynamisk uttrykk på sin musikalske ferd.
Melankoli eller ikke, Viva Revenge er et slikt album man ubevisst lengter etter dersom man først har gitt plata en sjanse, eller dersom man bare vil kreve noe tilbake fra den sølvfargede plastdingsen som plasseres under laserstrålen i CD-spilleren. Tristessen og de litt mørke stemningene som har vært stikkord i forbindelse med Emmerhoffs musikk er riktignok høyst tilstedeværende, men det helt uten å svekke inntrykket om at vi har å gjøre med en særdeles oppegående produksjon.
Låtene kommer seilende inn etter hverandre som elegante perler på en snor, og står samlet stødig som fjell når det hele skal oppsummeres under ett. På Viva Revenge finnes det nemlig ikke et kjedelig øyeblikk, noe som vitner om kvaliteter som ligger utover hva en god komponist og vokalist kan få til sammen med dyktige musikere. Emmerhoff & The Melancholy Babies er klart i besittelse av det lille ekstra som skal til for at interessen opprettholdes hele veien fram til mål – og videre.
Viva Revenge er rett og slett et fantastisk flott album som enhver med minst en fot plassert i den gode rockleiren kan bringe med seg inn i et nytt årtusen. Merk deg mine ord, for Emmerhoff & The Melancholy Babies er enda et levende bevis for at Bergen fører norsk rock i retning mot en lysere framtid. Til tross for det er det melodramatiske som i første omgang farger denne utgivelsen mørkegrå viser vestlendingene at det er grunn til å være optimistisk med tanke på videreføring av den gode rocktradisjonen.
