Cords. Wires – Spektakulært
Å beskrive Bogus Blimps musikk er ikke lett. Ifølge presseskrivet tilbyr bandet melodrama til massene, og ved å kombinere Europas mørke 30-tall med avantgardismen i vår tids rock ‘n’roll, skaper de sin egen sjanger: cabaret core, stumfilm-punk eller skrekk-pop. Disse ordene forteller kanskje ikke så mye om musikken til Bogus Blimp, men det er vanskelig å komme opp med noe bedre enn det.
Dette er som nevnt bandets andre utgivelse, og det ligger en god del mer arbeid bak Cords. Wires. Der Men Mic ble spilt inn i løpet av ti hektiske dager, og hadde en spilletid på cirka 25 minutter; har det blitt arbeidet med Cords.Wires i over ti måneder. Dobbelt så mye galskap har det også blitt plass til på denne utgivelsen.
Bandet er innom en rekke forskjellige stilarter, alt fra rock, industirell rock, doom, synth-pop og så videre. Det hele er profesjonelt sydd sammen, og det finnes mange bra øyeblikk på albumet, selv om det kan bli litt for eksperimentelt noen steder. Jeg vil i første rekke trekke frem starten på albumet som min personlige favoritt. Dette er beretningen om den onde mr Ping som sitter med planer om verdensherredømme. Dette går ikke helt som den godeste Ping hadde planlagt! Denne historien flettet sammen med de nydelige vokalstrofene «spaceborn adventurers, brother of space, saviours of the human race», er skivas beste øyeblikk.
Ellers finnes det mye bra her, men det er også ting som er «over the top», og om bandet får noe kommersielt gjennombrudd, er vel heller tvilsomt (det er vel neppe intensjonene til et band som dette, heller). Uansett, det er godt å høre at norske band kan skape egne stilarter, og komme fra det med æren vel i behold.
