Sound Of Water – Lyden av sommerbris
Saint Etienne kan kunsten å forføre, noe de atter en gang viser når de nå står klare med sitt femte album. Det første som forhekser deg er den deilige stemmen til vokalist Sarah Cracknell når hun nærmest «laller» i gang det hele på det herlige åpningsintroen Late Morning.
Deretter frister hun med tur i baksetet på en taxi på minst like stemningsfylte, men mer direkte Heart Failed (In The Back Of A Taxi), som forøvrig bør bli et naturlig singelvalg. Ferden går videre via Prefab Sprout-nostalgi i Sycamore til mer elektronisk- og rytmebaserte Don’t Back Down. Singelen How We Used To Live skal heller ikke glemmes, men den kan du lese mer om her.
Jeg kunne selvsagt ha like gjerne ha tatt med de resterende låtene i samme sleng, men skulle mene at dette bør være nok for å gi en pekepinn på at Saint Etienne fremdeles har masse å fare med, ni år etter at de albumdebuterte i 1991.
Musikken virker hele veien lett og optimistisk samtidig som dypere undertoner avslører at alvoret som ligger i bunnen ikke er tilfeldig valgt. Håndverket Bob Stanley og Pete Wiggs har lagt i låtene er, som vanlig, i særklasse. Arrangementene er det høyt respekterte navn som To Rococco Tot, Sean O’Hagan (High Llamas / Stereolab) og Gerard Johnson som står for.
Sound Of Water er kanskje ikke verdens mest spennende plateutgivelse, men viser at Saint Etienne fremdeles har taket på den gode popmelodi samtidig som de fremdeles tør eksperimentere.
Gruppen er på samme tid fremdeles søkende og lar seg influere av mange forskjellige stilarter. Med andre ord kommer de seg velberget i mål med stø kurs mot nye høyder. I praksis betyr det at trioen er blant de fremste formidlere av perfekt britisk popmusikk, slik den skal og bør være.