Ovo – Endelig livstegn fra Peter Gabriel
Ovo (latin for egg) er et bestillingsverk for oppføring på Londons Millennium Dome, og altså et slags konseptalbum. Stilmessig er plata litt av et lappeteppe, det er ikke for ingenting at Peter Gabriel er en av forgrunnsfigurene for World Music-bølgen. Ovo starter med rap av Neneh Cherry og Rasco, og andre gjestevokalister (bl.a. Richie Havens) styrer mye av showet her, mens Gabriel selv holder seg mye i kulissene. Vi tas med på irsk folkemusikk, trip hop, etniske innslag og mer tradisjonelle Gabriel-låter, men de store høydepunktene mangler. Her er ingen Steam eller Digging In The Dirt som bidro til at Us ble et såpass vellykket album som det var.
Ovo lider nok under å opprinnelig være skrevet for scenen, for uten det visuelle faller mange av låtene gjennom. The Weavers Reel er litt for mye riverdance for min smak, The Time Of The Turning høres ut som noe fra en Broadway-musical og besøkene i Massive Attack-land blir aldri særlig troverdige.
Men tro ikke at Peter Gabriel ikke kan skrive gode låter. Downside-Up, avsluttende Make Tomorrow og enkelte andre lyspunkt bidrar til at Gabriel kommer unna med æren i behold, men etter åtte år hadde vi vel lov til å håpe på noe bedre enn dette. Til tross for det, Gabriel kan nok fenge mange politisk korrekte 30-40 åringer med denne platen, og det er vel strengt tatt disse som har vært kjernepublikummet hans, i alle fall de siste femten-tyve årene. På kjøpet får de i så fall en CD-ROM del med video, informasjon og web-linker.