Soul Rebell – Svensk lo-fi soul uten særpreg

Soul Rebell er spekket med en rekke innleide gjestemusikere, uten at disse gjør plata til en nevneverdig revolusjonistisk produksjon. Resultatet låter søtt, men blir likevel aldri for søtt. Det er passe melodiøst og akkurat passe i møtekommende. Musikken er heller verken svulstig eller for kompakt. Soul Rebell ender opp som et lettfordøyelig og lett tilbakelent soulpopalbum, presentert gjennom elleve spor.

Sangene er små underfundigheter, hvor mye koring og refreng fungerer som drivkraft. Noen av refrengene blir dessverre direkte plagsomme, mens andre i motsetning krydrer sangene til et positivt smaksresultat. Her synes jeg KAAH. burde silt ut det som var bra, og latt resten ligge på hylla.

Gruppen virker ellers litt for lite selvkritiske. For der hvor KAAH. er nøye med sammensettingen av låtene, fungerer det hele tilfredsstillende nok. Men gruppen taper dessverre på sitt noe uformelle uttrykk gjennom brorparten av albumets spor. De prøver seg riktignok med småironiske snutter, men blir likevel heller oppfattet som påtatte istedet for å bli morsomme, noe som neppe er meningen. Resultatet avslører derfor slapphet og lite engasjement, noe plata taper på.

Selv om koringen på et par av sangene på sitt beste fungerer som irriterende uromomenter og nesten blir et hån mot den gode gamle soulen vi husker fra 50- og 60-tallsplater, har Soul Rebell likevel sine stunder. Albumet blir i så måte en fin kontrast til den glattpolerte MTV-soulen man ser mye av i dag. Tekstene handler for det meste om kjærlighet, eller nærmere bestemt om eks-damer og damer på si, slik vi har hørt det fra andre musikere en rekke ganger tidligere. Det er nesten fristende til å kalle det hele for en slags «lo-fi soul», om du skjønner hvor jeg vil?

Oppsummert kan man si at KAAH. har et særpreg, men som er en formel de likevel bare delvis lykkes med på Soul Rebell. Det kan virke som om de ikke kan bestemme seg for (eller mestrer helt kanskje?) hvilken musikkretning de skal ta. Det gjør at lett KAAH. faller mellom to stoler; en merket «soul» og den andre merket «visepop». En kombinasjon av stilarter de foreløpig ikke helt har taket på.