Embrace Me – Overbevisende debut
Embrace Me er en typisk singer/songwriter-utgivelse, i nært slektskap med Jewel og Beth Orton eller vår egen Unni Wilhelmsen. Albumet består av ni neddempete spor, som vitner om at vi står overfor et nytt stortalent på området akustisk og tradisjonell visepop.
Med tanke på musikken, som er tidløs som i form av lekre melodier båret fram av Karen Jo Fields’ krystallklare vokal, skjønner jeg hvilket potensiale Christer har sett i dama. For dette er vakkert, og svært overbevisende i all sin prakt. Det hele er ellers først og fremst basert på harmonisk vokal og kassegitar, med bass, piano og trommer plassert lengre bak i lydbildet.
Likevel føler jeg at strykerne som er trukket inn i flesteparten av sporene bidrar til å heve dette produktet et stykke over andre utgivelser i sjangeren. Komposisjonene står Karen Jo Fields selv bak, som i kombinasjon med Frode Lias innsats fra produsentstolen har gjort Embrace Me til et riktig så fint album.
De melankolske strømningene veksler fra rene «rundt-bålet-på-stranden»-stemninger til et litt mer David Lynchsk Twin Peaks-dystert lydbilde, om du skjønner hvor jeg vil? Likevel er Embrace Me et album som sannsynligvis duger bedre enn det meste til romantiske hjemmekvelder med fyr på peisen, rødvin og kjæresten i armkroken. Vakkert er det ihvertfall, og mer skal ikke til for å overbevise en kritisk anmelder en dyster, mørk og regntung kveld i november…
