Everyone Loves You Everythings Free – Umusikalsk reise med Bleachin

Men de to hovedpersonene har dessverre gjort det meste galt på Everyone Loves You Everythings Free. Det hele er en liten musikalsk reise som varer omtrent en times tid. Bleachin’ prøver å unngå å falle i en konkret musikalsk sjanger. Det er bare det at sporene på dette albumet i stedet havner i de fleste rockklisjene – alle som en. Vi får høre alt fra heavy metal og knallhard punk til minimalistiske undertoner og visesang.

Bleachin’ har riktignok et noe utradisjonelt lydbilde på et par av sporene på Everyone Loves You Everythings Free som er respektabelt utført. De fleste av sangene er dessverre og likevel overkomponert og -eksponert. Det hele fungerer som et vakkert, men svært så uklart bilde. Når musikerne mister fokus blir melodiene til en viss grad derfor innholdsløse. Melodiene blir direkte stillestående. Man forventer at noe skal skje i musikken, noe uventet som kan få lytteren til å føle. Istedet blir det hele bare ulidenskapelige floskler uten mål og mening. Lytteren lures med på en lite spennende musikalsk reise hvor noe er påtatt, også i tekstene.

Men man kommer selvfølgelig ikke utenom kjærligheten på et slikt album. Balladesangene på albumet ligner i så måte mistenkelig mye på ting vi har hørt fra tyske Scorpions, mens sangene av mer hardtslående karakter minner mest om Prodigy. Bleachin’ stjeler med andre ord rått av det meste…

Bleachin’ har heller ikke funnet nøkkelen til melodienes forføreriske univers, for ujevnhetene står i kø gjennom hele plata. Det er relativt lett å få tak på det eksperimentelle landskapet som musikken omfavner, mens duoen likevel ikke engasjerer til mer enn godt under middels hva interesse angår.