Faster Days – Det beste fra Tromsø!
Det skjer mye på musikkfronten i Tromsø for tiden. Ikke mindre enn atten nye band har blitt lansert gjennom plateselskapet Yellow Snow Records – på et drøyt år! Et av de beste og friskeste av disse er utvilsomt kvintetten Badger. Foruten å ha figurert på ulike samleplater leverte bandet en forrykende konsert på Den Stundesløse under årets by:Larm-arrangement i Bergen. Og den gledelige nyheten er at de allerede er booket inn på neste års by:Larm som går av stabelen i Tromsø i februar. Og helt i tråd med intensjonene for dette arrangementet har gruppa nå utgitt en egen plate, i første omgang en fem spors EP i begrenset opplag.
Det første som slår en ved å lytte til Faster Days er hvor sammensatt og komplett denne utgivelsen er. Lydbildet er avansert med harmonier som har klare referanser fra 60-tallets popmusikk, så vel som til nyere britisk og amerikansk indierock. Referansene er mange og gode. Det er med andre ord ikke noe banebrytende og nytt, men et dertil solid stykke håndverk. Melodiene så vel som tekstene er enkle å relatere seg til og klistrer seg raskt til hjernen og på en nesten irriterende måte blir sittende igjen i hodet i lang tid etterpå. Dette er først og fremst en snill plate hvis eneste feil er at den er omtrent tyve minutter for kort.
Førstesporet In Your Garage er en låt som beskriver frustrasjonen om å være et ubetydelig (garasje)band i en verden full av andre talentfulle rockband. Det er platas desidert røffeste spor med gitarer som minner om Bob Mould og Hüsker Du, men likevel uten å være på langt nær like rølpete.
Det fortsetter med tittelsporet Faster Days, en låt med klare referanser til grupper som The Posies og Crowded House. Tredjesporet Velvet Crush er en mesterlig popperle. Også denne med 60-talls referanser så det holder; The Beatles ligger liksom og lurer i akkordene samtidig som tankene også går i retning av gammel Electric Light Orchestra og en yngre Tom Petty. Høydepunktet nås likevel med låta Norman, tidligere utgitt på den offisielle by:Larm 2000 CD-en. Dette er den låta som har størst hitpotensiale og er musikalsk ikke ulikt det beste fra Karl Wallinger og World Party! Det avsluttes med Your Lies, en melodi som starter som en ballade men drar seg opp til en kraftig melodi med overdøvende gitarer i beste Radiohead-stil.
Det er et paradoks at musikk som er så tilgjengelig for en kvalitetsbevisst lytter skal være så utilgjengelig for det platekjøpende publikum. Foreløpig må man stikke innom Platebaren Feedback i Tromsø eller kontakte plateselskapet Yellow Snow Records for å få kjøpt plata. Men resepten på dette misforholdet er enkel: Gi dette bandet en ordentlig platekontrakt!
Ikke fordi de er talentfulle og fortjener det, men fordi et kresent publikum bør gis muligheten til å oppdage dem. Det finnes ingen god grunn – kommersiell eller kvalitetsmessig – til å la dette stå uprøvd. Kan Briskeby så kan også Badger!
