Lovers Rock – Behagelig deilig og tidløst – som vanlig

Lovers Rock er ikke veldig ulik Love De Luxe (1992), eller noen av Sades tidligere utgivelser for den saks skyld, men indikerer at gruppen (ja, Sade er et band – ikke et soloprosjket!) bygger videre på en allerede velkjent formel som både de selv og publikum vet fungerer.

Sånn sett skal Sade ha mye ros for at de rundt debutplata Diamond Life i 1984 gikk mot strømmen og skape 80-tallets aller cooleste sound. Sade klarte å markere seg som et av datidens store navn på den britiske popscenen, og er fremdeles intakt, i motsetning til mange av sine samtidskolleger fra 80-tallet som prøver seg med malplasserte comeback.

Stilen er fremdeles den samme, og Sades tidløse uttrykksform hører like naturlig hjemme i 2000 som den gjorde på midten av 80-tallet. Endringene fra plate til plate er minimale, men på samme tid snikende tilstedeværende.

Sade selv har passert 40 år, men den eksotiske skjønnheten både ser og høres ut som hun alltid har gjort. Komposisjonene er som seg hør og bør selvsagt av det fløyelsmyke slaget som alltid har kledd Sade på et utmerket vis.

Tekstene på Lovers Rock kan gjerne oppfattes som litt melankolske og triste, men likevel uten at det setter en demper på helhetsinntrykket som atter en gang fungerer som balsam for stressende sjeler og slitte øreganger.

Har du alle de tidligere Sade-platene, trenger du nødvendigvis ikke også Lovers Rock i samlingen din. Likevel føles denne som et helt naturlig supplement til de andre utgivelsene da det musikalske materialet er av en så bunnsolid karakter som tilfellet er her.

Noe annet hadde nesten vært rart, for Sades plater har alltid noe å by på. Så også Lovers Rock! Det er fint å ha henne tilbake, mer er det ikke å si om Sade anno 2000!