Henryk Górecki: Symphony No. 3 – Nei, mor, gråt ikke…
Den fortsetter et annet sted, en ny overtar. Man sklir oppover en trapp. Det føles som gregoriansk sang for strykere. Musikken roer seg litt, en kvinnestemme trer frem. Klagende men rolig, kraftig men forsonet.
Temaet for symfonien er holocaust. Det er ikke en beskrivelse, men en, i ettertid, polsk betraktning. En religiøs betraktning. En av tekstene som synges er slik: «Nei, mor, gråt ikke, // mest rene dronning av himmelen // støtt meg alltid // Zdrowas Mario» (Ave Maria).
En bønn skrevet på veggen av celle nr. 3 i kjelleren på «palasset» – Gestapohovedkvarteret i Zakopane. Det er signert Helena Wanda Blazusiakówna – 18 år gammel.
Andre sats er enklere. Sang og musikk følger hverandre med enkle rolige toner. Tredje følger sporet til andre og toner rolig ut. Renselse og ro. En religiøs opplevelse for oss ikketroende.
Det er første sats som er styrken i symfonien. Den tiltakende styrken på hvert stryk er karakteristisk for verket. Produsenten har plassert vokalen så den ikke blir som en plagsom tysk lied (sang). Mitt anti-operaøre tåler absolutt Dawn Upshaws verdige og forholdsvis upyntede fremføring. Dette er ny musikk, men langt fra plingplong. Etterkommunistisk katolsk religiøst er det, og typisk for en del ny østeuropeisk musikk. Det er ikke masete, men krever at man lytter. Og klarer du å sitte stille vil du få en fin opplevelse.
