Xpander – Ett skritt frem, og to tilbake
Når SubGud entret scenen med debutplata Museum midt på nittitallet med sin ambiente og norskspråklige teknopop, var de mer originale og annerledes enn de fleste andre på feltet. Med oppfølgeren Magnet viste de i 1998 at dette hadde noe mer for seg enn bare å være Seigmens B-sidekompiser.
Tre nye år har gått, og SubGud med Ginge og forfatter Harald Rosenløw Eeg bak spakene, er ute med sin første engelskspråklige plate. På Xpander har kunstnerkollektivet blitt utvidet med radioheltinnen Kari Slaatsveen som vokalist i fem spor, deriblant på den lekre førstesingelen Kameleon, mens Jarle Bernhoft synger på to. I tillegg bidrar Sjur Miljeteig på fløyte og horn i flere av platas spor. Resultatet er jevnt over godt, hvor et fyldig lydbilde pakker musikken inn i en kledelig drakt.
Problemet med SubGud anno 2001 er at det føles som om de tar to skritt frem, og ett tilbake; de går liksom bakover i tid. Produksjonen er det i utgangspunktet lite å utsette på, men likevel virker det rent teknisk som om SubGud fremdeles lever i 1995, i en periode hvor den ambiente teknomusikken framsto som nyskapende og utfordrende.
Foruten SubGud selv, har også aktører som Alanïa, Those Norwegians og Biosphere alle benyttet den samme formelen tidligere. Det gjorde de for fem-seks år siden, og minst like interessant som det som serveres på dette albumet. Når det er sagt, skal det også nevnes at Xpander likevel inneholder mye fin musikk som bør kunne gå hjem hos de som har hatt sans de overnevnte artistenes tidligere utgivelser.
