Finelines – Et mektig debutalbum
My Vitriol blander tung heavyrock med lystige Teenage Fanclub-aktige harmoniske låter, og gir albumet et preg av originalitet i den ellers så standardiserte britrocken.
Dersom en har hørt noen av singlene fra albumet, har man sannsynligvis oppfattet at frontmann og låtskriver Som Wardner har et godt øre for å skrive fengende radiovennlige poplåter. Samtidig gir låtene det ekstra trøkket som skal til for å skille dem fra massene. Den siste singelen Always Your Way, og fjorårets utgivelser Pieces, Loosing Touch og Semented Shoes er alle å finne på dette albumet. Spesielt er kanskje Always Your Way en låt som har fått kritikerne i engelsk presse til å fråtse i superlativer. Og jeg kan med en gang si meg enig. Denne låta, som forøvrig åpner albumet etter en fin liten instrumentalintro, er så fantastisk fengende at jeg har måttet gå til det drastiske skritt og bruke repeatknappen på CD-spilleren min. Dette til tross for at jeg vanligvis avskyr å høre den samme låta flere ganger etter hverandre. Drømmende gitarriff, myk og tøff vokal om hverandre, og et usannsynlig fengende refreng gjør at denne har potensiale til å bli en stor favorittlåt fra musikkåret 2001. Det oser av sommer, sol og utepils, og man blir utvilsomt i skikkelig godt humør av slikt!
Men albumet inneholder mer enn lystig sommermusikk. Det ligger også mørkere undertoner bak mange av låtene her. Som for eksempel i den glitrende Infantile, hvor Wardner hvisker seg igjennom versene, før et vakkert og harmonisk refreng overtar. Også en av favorittene fra et meget sterkt debutalbum.
My Vitriol evner det å lage gitarrock av ypperste kvalitet, og samtidig som låtmaterialet er veldig sterkt, er også produksjonen veldig bra. Balansen mellom de tunge gitarene og de myke vokalharmoniene er en nytelse å lytte til.
Det finnes dog et par låter som ikke holder den samme høye kvaliteten, men albumet inneholder hele seksten låter (inkludert noen småsnutter og introer), noe som kanskje blir litt vel mye på et album. Jeg er mer tilhenger av album som har en ti-tolv glitrende låter, i motsetning til å fylle på med litt ekstra fyllkalk, bare sånn for å ha gjort det.
Men albumet er veldig bra det; og helt klart et av årets beste britiske rockalbum. Singelen Always Your Way er jo nesten verdt pengene alene, men i tillegg til denne godbiten, finnes det mye annet snacks som er verdt å fylle ørene med på Finelines.
