Up-Tight – Hardt arbeidende rock’n’roll
The Nomads kan nok regnes som gudfedre i den skandinaviske pøbelrocken. Hellacopters er blant annet utnevnte tilhengere av disse svenske veteranene (Nick Royale og Bobby Lee Fett deltar da også på et par spor). Med en attityde som skriker ‘pedal to the metal’ kjører The Nomads på full spiker fra første spor, Can’t Keep A Good Man Down.
Det føles i rockfoten og gir gode kast i svingene når The Nomads kjører i gang. Men likevel klarer ikke bandet å overbevise denne anmelderen på en måte de kanskje fortjener. I en samtid som i løpet av de siste årene har fostret før nevnte Hellacopters og Backyard Babies (med flere), er det i løpet av kort tid blitt vanskelig å nå helt opp til toppen. Det holder ikke lenger bare med kule tekster, garasjeerfaring og røffe riff.
Ikke at Up-Tight er en dårlig plate, for det er den ikke på noen måte. Til tider låter nemlig disse svenskene ganske så tøffe. Særlig på de låtene hvor de hanker inn hjelp fra herrene Royale og Lee Fett. Spesielt er tangentjobbingen til sistnevnte med på å heve Top Alcohol og My Finest Hour til rene garageklassikere. Det låter i sin helhet ganske så fett av Up-Tight. Men det holder dessverre likevel ikke helt til mål fordi en del av låtmaterialet faller noe gjennom.
The Nomads har med Up-Tight tross dette bevist at de har nok spenst igjen til å slåss med de beste innen sjangeren. Dessverre vinner de ikke alltid og må nok tåle noe juling. Men, for de varme ørkendagene vi for tiden opplever – og med sommerferien rett rundt hjørnet – er et besøk av disse svenske nomadene vel verdt tiden hvis du synes hardt arbeidende muskelrock er ålreit å høre på.
