Asleep In The Back – Imponerende og tidløs debut

I fjor var det Coldplay som strakk det lengste strået, mens i år er Elbow utropt til et av de sikreste kortene i konkurranse med en rekke andre band av tilsvarende kaliber. Om Elbow kommer til å gjøre det like godt gjenstår å se. Men de har ihvertfall levert en knallsterk søknad i form av sitt debutalbum Asleep In The Back.

Responsen så langt har vært noe mindre enn hva nevnte Coldplay og Badly Drawn Boy oppnådde i fjor. Det er ennå en stund til den prestisjetunge Mercury-nominasjonene offentliggjøres(prisen som Badly Drawn Boy fikk i fjor for sitt album The Hour Of Bewilderbeast ). Jeg vil ikke bli overrasket om Elbow blir belønnet med en slik nominasjon (eller pris for den saks skyld) for Asleep In The Back. Det hadde også gitt fart på responsen hos platekjøperne, noe gruppen utvilsomt med dette albumet har gjort seg fortjent til.

I forkant av albumet har Elbow vært ute med et par singler. Den første av dem, den glitrende Any Day Now, har allerede sørget for at publikum har blitt oppmerksomme på bandet takket være høy rotasjon på MTV. Andresingelen Red oppnådde også en viss respons, men interessen virket ikke å være like stor som i tilfellet Any Day Now. Det er også disse to perlene som åpner Asleep In The Back.

Elbow fortsetter videre utover plata med et knippe låter av tilsvarende kvaliteter. Når variasjonen samtidig er stor gjennom hele plata, vitner dette om styrke såvel som fleksibilitet. Dermed kan spådommene rundt bandets indre kvaliteter faktisk vise seg å være sanne. Referansene til Coldplay gjentar seg også musikalsk, som særlig er tydelig i Powder Blue og Newborn. Elbows melodilinjer er nok ikke like tydelige eller umiddelbare som hitlåtene fra Parachutes var, men er sterkt vanedannende etterhvert som de får satt seg.

Andre steder, som i Don’t Mix Your Dreams minner dette mest av alt om Madrugada, mens i løpet av Coming Second er det nesten umulig å ikke ha Blur i bakhodet.

Sett under ett synes dette albumet å ha stor overlevningsevne på sikt. Ikke bare fordi låtene i seg selv er sterke, men også fordi musikken Elbow serverer er tidløs både i form og innhold. På sitt særegne britiske vis. Som en konklusjon kan Asleep In The Back oppsummeres som et imponerende og storslått debutalbum, som like gjerne kunne vært gitt ut i 1980 som i dag. Lovende? Definitivt! The next big thing? Absolutt ingen umulighet…