Thank You For Giving Me Your Valuable Time – En pose med godterier

Cloroform (hvor Kaada til daglig er keyboardist og primus motor, red.anm.) er definitivt ett av dagens mest spennende navnene innenfor norsk musikkliv, og har i en årrekke imponert publikum (om enn mer fra scene enn på plate). Deres siste utgivelse, Scrawl, var en samling med remikser, og det mye som kan tyde på at det nok er denne utgivelsen som i størst grad også har preget Kaadas egne turer inn i musikkens univers. Det vi finner på dette albumet er noe av det mest filmatiske denne anmelder har hørt her til lands på flere år. Kildene til de sporene som etterhvert manes frem kan i visse tilfeller spores helt tilbake til førtitallet. Det er med andre ord en rikholdig katalog Kaada trekker sine inspirasjoner fra.

Thank You For Giving Me Your Valuable Time er på samme tid en plate som favner rundt jazzen med et grep ikke ulikt det Mike Patton har rundt rocken; slentrende og hemningsløst. Dette resulterer i at ikke alt fungerer like godt, men at det heller blir som en pose med godterier noen andre har plukket ut for deg: Noen biter elsker man, noen vil du hate, mens andre er det nesten komplett umulig å si hva man synes om. All Wrong er for eksempel en heller sær sak som snubler avgårde i et merkverdig tempo, og som man gjerne fatter en viss interesse for. Men den faller også utenom det meste av hva man har hørt før.

Det høres ut for undertegnede som om Kaada har valgt å lage et lydspor for dansegulvene på de sære jazzklubbene i all verdens storbyer. Det svinger i jazz, elektronika og rockabilly. Gjerne alt på en gang hvis det passer. Hør bare på den vakre I Need You, visstnok en blues til en kjæreste, hvor det med en sample tatt fra tsjekkisk frijazz(!) klarer Kaada å mane frem et lett trist lydbilde som på en og samme tid makter å knytte opp fordums klubber fra femtitallet med vår samtid; elektronisk forflyttende.

Men her finnes også flere perlespor på Kaadas debut hvor Allan Steed fra Harlem Gospel Choir er involvert. Hans mørkmyke stemme får denne anmelder til å tenke på sangere som Bim Sherman og Horace Andy, hvor det ligger en skjelvende sannhet i deres stemmebruk som nesten ikke er til å stoppe. Hør på det salmende tittelsporet og bli overbevist.

Men, alt er ikke gull som glimrer. Flere av låtene på albumet klarer ikke holde interessen oppe på et tilsvarende nivå. Til det blir det for mange ideer og inntrykk som skal fordøyes for hver låt. Det blir på en måte for mye mat på tallerken om gangen; man må bite over så veldig mye. Likevel står Thank You For Giving Me Your Valuable Time tilbake som en spennende og vågal debutplate fra en av landets mest karismatiske og spennende musikere.