Katthult – Litt for snill

Musikalsk kan Katthult katalogiseres i popsjangeren, med litt innslag av viser og enkelte svært diskrete folkemusikkelementer representert med en forsiktig fele og mandolin på noen av låtene. Vokalist Aud I. Barstad synger godt, og skriver i og for seg fine sanger, men det hele blir litt tannløst og uten mye særpreg. Bare unntaksvis klarer Katthult virkelig å gripe meg som lytter og sette spor etter seg. Noe av skylden for dette må nok produksjonen ta, for lydbildet blir ofte for glattpolert og baktungt. Det verste eksempelet i så måte er singelen I See Red som egentlig er en fin sang, men som her høres ut som den er spilt inn midt på åttitallet.

Nå er ikke plata uten fine øyeblikk og gode låter. Weaker er fin, Nothingness bidrar med noe av det trøkket som ofte savnes ellers og Learn My Ways sitter også godt. Jeg skulle likevel ønske at Katthult hadde turt å ta litt flere sjanser. Kanskje sluppet fiolinen og mandolinen mer til, og senket skuldrene noen hakk.

Jeg tror ikke vi har hørt det siste fra dette bandet, og føler meg trygg på at neste forsøk fra bandet vil være mer gjennomført vellykket. En annen kar fra Katthult er jo kjent for å ta sjanser, og Katthult selv ville nok også vunnet på å være litt mer rampete. Kanskje neste gang?