Fever – Bortimot perfekt fra disco-diva

Og knappe året etter er hun altså tilbake med ytterligere et album, som foruten at det oser heftig og rått av sexy funky discorytmer, attpåtil viser seg å være et helstøpt produkt innen for sitt segment.

Fever er Kylie Minogues andre utgivelse på Parlophone, og befester den lille damas posisjon som det helt soleklare førstevalget når discotronen igjen skal besettes. Ikke siden Donna Summers dager på syttitallet har sjangeren stått sterkere.

Kanskje først og fremst takket være den franske klubbscenens frammarsj, men også grunnet fremtredende og tydelige eksponenter som Kylie. Til tross for at hun representerer en noe mer syntetisk form for disco, litt i samme gate som Pet Shop Boys, viser Kylie dessuten at hun er en diva på nivå med dagens aller største kvinnelige popstjerner (som Madonna og Janet Jackson).

Formatet kler henne nesten usannsynlig godt, og er et inntrykk som forsterkes betraktelig når låtutvalget er så bunnsolid som tilfellet er på dette albumet. Hitlåten Can’t Get You Out Of My Head har allerede inntatt posisjonen som en av årets mestselgende singler i Storbritannia, og er på ingen måte en dårlig representant for dette albumet i sin helhet. Resten av Fever er nemlig fylt opp til randen av låter i samme klasse, og i discosammenheng betyr dette vel så mye for sjangeren i seg selv, som den sannsynligvis gjør for Kylies stadig stigene karrierekurve.

Kylie Minogue er også et utmerket eksempel på en artist som gir alt for at formelen hun benytter seg av skal fungere så godt som det lar seg gjøre. Hun representerer så uendelig mye mer enn bare den lille sexy australske jenta med fortid fra dårlige såpeserier og med en enda verre CV på musikkfronten.

Det er nesten som man kan tilgi hennes syndige fortid som en av mange lite kredible Stock/Aitken/Waterman-syngedamer på åttitallet. Kylie har kanskje ikke verdens beste sangstemme, men den litt tynne og yndie klangen hun får fram når hun synger er det få andre som kler stilarten like godt. Det musikalske uttrykket som åpenbarer seg gjennom disse tolv fengende og friske låtene, er også utvilsomt av høy klasse.

For å gjøre en lang historie noe kortere, bør det bare understrekes at Fever nærmest har blitt den ultimate discoplata i 2001, og er samtidig Kylies aller mest helstøpte og beste albumutgivelse så langt. Og når den er levert av en dame som viser seg å ha en nesten like god teft som Madonna etter nesten like mange år i bransjen, kan det ikke sies å være annet enn imponerende.

Kylie har gjort seg fortjent til all den oppmerksomheten hun synes å få, mens Fever står tilbake som et bortimot perfekt stykke arbeid: For bedre og mer lekkert enn dette kan det nesten ikke gjøres!