All About Chemistry – Uimotståelig ordinært
Mye kan tyde på at tredjealbumet fra Semisonic vil plassere dem blant en av de mest naturlige arvtakerne for å overta poptronen etter at band som Crowded House har lagt inn årene. Semisonic er med andre ord intet nyskapende band som verken finner opp kruttet på nytt eller gjør sine ting særlig originalt. Likevel er det på sin plass å meddele at låtmaterialet på All About Chemistry er av et så vanvittig sterkt kaliber at det er umulig å ikke finne det ferdige resultatet tilfredsstillende. Og vel så det!
Plata åpner med hitsingelen Chemistry, som er en ganske standardisert poplåt slik vi har hørt det utallige ganger fra amerikanske listeryttere tidligere. Til tross for de typiske særtrekkene, merkes det at gruppas låtskriver og frontmann Dan Wilson har taket på «den perfekte popmelodien», som så mange søker, men som bare få musikkindivider egentlig har et godt grep over.
Fenomenet forsterkes utover i plata, da den ene klassiske popkomposisjonen avløser den forrige som den naturligste ting i verden. Uten at det er direkte registrerbart, forventes det nærmest automatisk at neste låt skal være like fortreffelig og elegant i sin utfoldelse som den forrige. Og det stemmer – tvers gjennom hele plata – fra begynnelse til slutt!
Semisonic har selv produsert All About Chemistry. De har valgt å gjøre dette for å bedre få frem hva de rent uttrykksmessig ønsket å oppnå med låtene sine. Hippe og tidsriktige produsenter kunne muligens ha tilført Semisonic det lille ekstra som kunne ha løftet trioen fra det ordinære lydbildet som preger produksjonen. Likevel har Wilson & co. innsett at når markedet likevel overstrømmes av til tider altfor korrekte produksjoner i megaklassen, kan de like gjerne utføre jobben selv.
Utover det som hittil er nevnt, kan det legges til at dette er en slik plate som man lett blir avhengig av. Låtene er enkle og ordinære i all sin utfoldelse, men samtidig kjærkomne alternativer til allverdens nyskapende og ultrahippe forsøk på å skape nye musikktrender.
Semisonic leverer enkel popmusikk, og forsøker ikke å gjøre noe annet enn nettopp dét. De vinner også stort på sitt usedvanlige gode forarbeide med låtene sine, hvor melodien står sentralt i fokus. For å si det på en annen måte: Hadde ikke låtmaterialet vært så gjennomarbeidet, hadde heller ikke formelen til Semisonic fungert.
Hver enkel låt på All About Chemistry er som standardisert popkunst å regne, og kunne vært hentet direkte fra boken om hvordan en enkel poplåt skal bygges opp. Og her finnes totalt tolv eksempler av slaget. Høydepunktene står formelig i kø, og de som rangerer aller høyest er: Act Naturally, She’s Got My Number, Sunshine & Chocolate, One True Love (duett med medkomponist Carole King) og Get A Grip. Semisonic anno 2001 er uimotståelig og ordinært på en og samme gang. Trenger jeg si mer?
