1991-2001 – Strategies Against Architecture III – A Comedy Of Errors – Tysk stål i ny setting
Når undertegnede ruslet rundt på ungdomsskolen var dette tyske bandet noe av det slemmeste man kunne høre på. Einstürzende Neubauten var preget av et skremmende mørke og drønnende trommer. Lite skulle jeg da vite at jeg over et tiår senere ville ha den ypperste respekt for dette bandet som snart har holdt det gående i tre tiår. Det var det nok ikke mange av deres samtidige som hadde trodd. De siste ti årene har vært til dels harde (dødsfall, medlemmer som slutter, og så videre). Men de har aldri gitt seg. I og rundt kjernen – Blixa Bargeld, N.U. Unruh og Alex Hacke – har de bygget opp bandet på nytt, noe som i fjor satte en ny standard med deres til dels glitrende albumutgivelse Silence Is Sexy.
1991-2001 – Strategies Against Architecture III – A Comedy Of Errors (platas fulle tittel) er et mektig verk som er satt sammen på korrekt vis. Helt fra det visuelle uttrykket med et treffende familiebilde midt i platen (med venner og familier), til den geniale oppbygningen som fullbyrdes med en del materiale som tidligere ikke er utgitt. Til forskjell fra de fleste samleplater får man ikke her de største singlene eller melodiene, men snarere en oversikt over interessante spor. Noen av disse er ikke er tilgjengelig andre steder enn på denne utgivelsen.
Vi blir i løpet av samlingen introdusert for konsertversjoner av blant annet Redukt fra Silence Is Sexy og Ende Neu. Men vi får også høre ulike versjoner av tema som endte opp andre plasser. Et eksempel på denne stadige utviklingen er Snake som først oppstod som lyder hentet fra Nintendo, men som i sin endelige form ble til låten Salamandrina. I tillegg kan man nyte diverse spor bandet har benyttet på lydspor til filmer og teaterstykker.
Det river i ørene når Einstürzende Neubauten setter i gang. Selv i de roligere partiene er de i besittelse av en intim fandenivoldskhet man er vár for: Liksom redd for at de i neste sekund skal la ild og svovel falle fra himmelen. Men det er også denne skremmende tristessen som er bandets aller sterkeste våpen, i kombinasjon med deres evne til å lirke frem fine melodier fra ruinene av sine lydkulisser.
1991-2001 – Strategies Against Architecture III beskriver kanskje ikke den mest legendariske perioden til dette tyske bandet, som gjennom fjorårets Silence Is Sexy bevise de at de fremdeles er en kraft å regne med. Dermed blir denne platen like viktig som de to foregående samleplatene deres. På et våkent vis samles trådene for gruppas stadig lengre historie, og viser lytteren et band som har modnet på et verdig og nysgjerrig vis. Det skal i sannhet bli spennende å følge dem videre på ferden.
