B.R.M.C. – Spennende MC-klubb
Med radiohiten Whatever Happened To My Rock’n’Roll (Punk Song) (årets aller tøffeste låt?), entret Black Rebel Motorcycle Club scenen tidligere denne høsten. Med debutalbumet B.R.M.C. viser gruppen mer styrke, selv om ingen av platas resterende spor kommer helt opp mot den nevnte singelen. I god Ramones- og Velvet Underground-ånd, fører bandet lytterne videre med seg inn i sitt deilige og psykedeliske rock’n’roll-univers. Og det meste smaker godt, til tider fantastisk godt! Men tross de gode vibbene trioen utvilsomt klarer å sparke i gang, havner de likevel litt i skyggen av The White Stripes og The Strokes, som begge liksom har satt standarden denne høsten. Nivået opprettholdes ikke på et like solid sett gjennom et helt album. Spesielt ikke i forhold til The White Stripes. Til det mangler plata nok detaljer og antydninger til nytenkning som kunne ha støttet oppunder de mange ellers så energiske og rå melodilinjene. Britiske The Jesus And Mary Chain gjorde for eksempel omtrent det samme som B.R.M.C. gjør nå, minst like overbevisende når de entret scenen med plata Psycho Candy på midten av åttitallet.
Men bevares; her finnes nok å slå i bordet med til å forsvare at også B.R.M.C. kan utropes som en av årets mest spennende nykommere innenfor ny amerikansk rock. Alt i alt er dette et album som tidvis scorer enormt høyt grunnet bunnsolide enkeltlåter som skiller seg kraftig fra hopen, mens inntrykket ellers preges av at dette er et band som foreløpig bare befinner seg på nivået «svært så lovende». Men utdypes det potensialet denne trioen utvilsomt har boende i seg, kan resultatet føre dem rett til himmels ved neste korsvei.