Stoned Raiders – Steina veteraner
I sine glansdager gjorde Cypress Hill det stort over hele verden med låter som Insane In The Brain og Throw Your Set In The Air. Deres fjerde album derimot, IV, fikk en heller lunken mottakelse fans såvel som presse. Deretter gikk det nedover med gutta. Inspirasjonen forsvant, og et femte album førte dem videre inn i evigheten. Stoned Raiders er enda et forsøk på å gjenopprette tilliten hos fansen.
På Skulls And Bones eksperimenterte Cypress Hill med hardrock, noe som publikum ikke satte nevneverdig stor pris på. Man skulle tro at gutta hadde forstått at de ikke funka, for Stoned Raiders begynner dessverre omtrent der Skulls And Bones sluttet.
Åpningssporet Trouble er for eksempel atter et patetisk forsøk på å kopiere Rage Against The Machine. Det låter så surt at man umiddelbart får lyst til å hoppe over hele sporet. Heldigvis følger to relativt greie hip hop-låter, Kronologik og Southland Killers, like etter. Men disse to er på samme tid de eneste høydepunktene på hele albumet. Mye av æren til det har gjesteartistene King Tee, M.C. Ren og Kurupt, som med sine overbevisende prestasjoner løfter låtene flere hakk. Produksjonen er også ganske bra (på disse to låtene), men likevel langt fra det beste vi vet Muggs at kan levere.
Resten av albumet er dessverre et virvar av ufokuserte låter som både mangler inspirasjon og innovasjon. Det låter tidvis så ille at man nærmest får lyst til å kaste hele CD-en ut vinduet. Cypress Hill bør kanskje innse at de har falt av lasset, og slutte før de volder mer skade.
Sen Dog og B-Real har ikke akkurat vært blant de aller beste rapperne verden har sett. Men når den stødige og flotte produksjonen, som alltid har vært gruppas trumfkort, også svikter, er det lite tilbake for å holde skipet flytende. Alt dette gjør Stoned Raiders til et av årets minst interessante utgivelser.
Mitt råd: Bruk heller pengene på de tre første Cypress Hill-platene.