Optipess – Jevn og detaljrik supersound
På Optipess har Monopot tatt i bruk mer vokal enn på forgjengeren. Noe som åpenbarer seg allerede i platas andre spor, Aloft. Bandet beveger seg i en musikalsk og seig sfære som skotske Mogwai hadde kunnet føle seg hjemme i, til tross for at bergenserne støyer betraktelig mindre.
Lydkulissene som låtene er pakket inn i er ivaretatt av ingen ringere enn norsk musikklivs superprodusent Jørgen Træen. Som det meste av interessante utgivelser fra Bergen gjennom de siste årene, er også mesteparten av dette materialet spilt inn i hans Duper Studio. En kombinasjon som i seg selv er et kvalitetsstempel.
Arrangementene er spennende og krydret med mange små og lekre detaljer. Noe som bidrar kraftig til å berike Monopots tilsynelatende enkle og ellers jevne låtmateriale. Avslutningssporet kan utfra sin tittel, Smalltown Superbored, nærmest gi inntrykk av at gruppen har gått lei sitt plateselskap.
Sannheten er sannsynligvis en helt annen, for Monopot ser ut til å ha funnet et godt hjem hos Smalltown Supersound som lar bergenserne utvikle seg i sin egen retning og i sitt eget tempo. Noe som kan resultere i stor musikk, sli, tilfellet er her. Foruten bandets åtte egne komposisjoner, har de også ryddet plass til en nydelig tolkning av Steve Harleys klassiker fra 1973, Sebastian.
Som en konklusjon kan man si at Optipess har blitt en svært jevn og stemningsfylt plate, proppfull av små detaljer som bidrar til å gi lytteren en ny opplevelse for hver gang plata spilles. Alt i alt er altså dette atter en bekreftelse på hvorfor akkurat bergensscenen har fått så mye oppmerksomhet