And Then… The Court Rose – Psykedelia fra kjellerlokalet

De to første ordene som slår ned på tastaturet når denne vinylsingelen begynner å snurre er ‘Velvet’ og ‘Underground’. Om det skyldes at vokalen trekker på noen av de samme vekslene som Lou Reed hadde i VU eller om Magic Pillows spiller på de samme strengene som man gjorde på sekstitallet er usikkert.

Men resultatet And Then… The Court Rose er en sexy smyger av en A-side. Bandet har beholdt den kjølige disharmonien i musikken sin som nevnte Velvet Underground hadde. Men i tillegg synes Magic Pillows å ha sans for noe av den samme orkestreringen som David Bowie kunne benyttet under sin glansperiode på syttitallet. Dette kommer særlig synlig frem der hvor bandet trekker opp stemningen fra den enkle starten med kun bass- og tromme.

B-siden starter med The Universe & The Watermelon Rose; en noe mer up-tempo sak enn tittellåten. Assosiasjoner til både Lou Reed og The Dream Syndicate finner veien til papiret. Et lekkert pianotema holder, i større eller mindre grad fokus gjennom bidragets lengde, og rundt dette svinger bandet seg ganske friskt.

Denne låta toner noe vekk i vinylknitring, før et nytt tangenttema åpner seg i rillene. Denne gangen er det Twilight Serenade det er snakk om. Her er referansene til psykedelia nesten borte, men erstattet av 78-skiver og en renstrupet Tom Waits.

And Then… The Court Rose er en utgivelse fra et band som har alt mulig potensiale til å ta landet med storm. Å hanke inn tre låter av denne kvaliteten uten at selvbildet til bandet blir borte er slettes ingen dårlig prestasjon.

Og selv om denne anmelderen trakk linjer tilbake i historien, eksisterer det på samme tid en sterk tråd til bandets egen kilde. Det skal bli særdeles spennende å se hva Magic Pillows vil finne på neste gang!