Man Vs Machine – Litt skuffende Xzibit
Helt siden Xzibits gjesteopptredner på The Alkoholiks’ album Likwidation til nyere kollaberasjoner med Dr. Dre, har han alltid imponert. Han fikk sitt gjennombrudd med låta Paparazzi, fra albumet At The Speed Of Life. Han ga også ut et fantastisk album i 1999 med tittel 40 Dayz And 40 Nightz. Deretter ble han signet til Dr. Dres selskap Aftermath, som ga ut hans tredje album Restless. Nå er han nok en gang tilbake, nå med sitt fjerde album.
Forgjengeren Restless skuffet nok flere av hans trofaste lyttere. Produksjonen var svært varierende og til tider svært kjedelig. Dr. Dre burde nok ha gjort de fleste låtene, men han overlot det uheldigvis til forskjellige produsenter.
Man Vs Machine åpner heldigvis veldig bra med to flotte låter i form av Symphony In X Minor og Multiply. Sistnevnte er klart en av albumets flotteste bidrag. Her har Denoun Porter gjort en flott klubblåt, som gjøres perfekt med Nate Dogg «Crooning». Dogg er i en egen klasse sammen med Devin The Dude når det kommer til å lage catchy refreng.
Den gode tempoet forsetter videre med Break Yourself, hvor Rick Rock har gjort lydsporet – og hvor Ras Kass står for hooket.
Men deretter faller hele albumet pladask på magen. Problemet er først og fremst låta Heart Of A Man, hvor produsent har gjort en helt grusom remake av Totos Africa. Heldigvis dukker Ras Kass og Saafir opp på den påfølgende låta, Harder. Sammen med Xzibit utgjør de gruppa Golden State Warriors. Kass gjør som vanlig et flott vers, og bør snart få den kreditten han fortjener som vestkystens råeste rapper.
Men det faller dessverre tilbake igjen i sporet som Heart Of A Man satte. Dr. Dre har her gjort to spinkle låter som skuffer noe helt sinnsykt.
Man kan egentlig bare skippe frem til My Name. Her dukker selveste Eminem opp, både som produsent og som gjesteartist. Her går Xzibit til angrep på King T, mens Eminem lekser opp med Jermaine Dupri.
Eminem har gjør en virkelig bra jobb som produsent, og man begynner nesten å lure på om han gir bort sine beste låter til kompiser. Platas siste lyspunkt kommer i form av Right On. Her har den grønnøyde banditten Erick Sermon produsert en flott låt som bærer hans klassiske funky preg.
Man Vs Machine er som Restless en liten skuffelse for trofaste fans. Dr. Dre har igjen overlatt spakene til produsenter som Jellyroll, Rick Rock, Denoun Porter og Eminem.
Dette fører igjen til at albumet mangler en helhetsfølelse. Xzibit er enda en av de dyktigste på vestkysten, men han har fremdeles til gode å lage en skikkelig klassiker.
