Mastered By The Guy At The Exchange – Kontrollert popkaos

De aller fleste låtene er dominert av vokal, både av Max Tundra selv og av andre. Vokalen kan ofte være oppkuttet eller gjort utydelig på andre måter, men det er likevel ikke tvil om at dette er et album dominert av gode gammeldagse låter. Åpningssporet Merman minner til og med om Simon And Garfunkel.

Etter debutens abstrakte elektronika er dette kanskje den mest radikale veien Ben Jacobs kunne valgt. Det skal likevel ikke underslås at dette på ingen måte er et tradisjonelt popalbum. Max Tundra framstår mer som en høyst original, nærmest eksentrisk popsnekker, der han fargelegger melodiene sine med en blanding av akustisk instrumentering og retro-naive, brukne beats.

Jacobs mangler kanskje finessen og presisjonen til andre pop-dekonstruksjonister som Cornelius og Sir Dupermann, men han tar seg fint inn med vimsete sjarm og humør.

Mastered By Guy At The Exchange har blitt et fint og ganske rart lite popalbum, som har fått meg til å dra på smilebåndet opptil flere ganger. Ingen liten bragd bare det.