Rock City – Trist debut fra stort talent
Han ble også relativt raskt signert etter dette, men endte opp med å bli neglisjert av plateselskapet han til slutt gav sin signatur. Debutalbumet til Royce Da 5’9″ har egentlig vært ferdig i flere år. Men grunnet uflaks med selskapene har derfor hans første album blitt omgjort flere ganger, noe som gjør den endelige utgivelsen av Rock City en smule «spesiell».
Denne versjonen av debutplata er nok ikke den samme som Interscope eller Tommy Boy ville ha presentert for et par år tilbake. Royce Da 5’9″ er tydelig lei av bli holdt nede, og virker svært sulten på å tjene penger. Noe som Rock City bærer sterkt preg av.
Her er undergrunnstrekkene erstattet med et mer kommersielt lydbilde. Produsenter som The Neptunes, Trackmasters, Nashiem Myrick og Rush sørger alle for å gi Royce et svært så glatt lydbilde. Det er DJ Premier, og delvis Alchemist, som sørger for de gjenstående undergrunnslåtene.
Låter som Boom, Who Am I og My Friend er helt ålreite, men er ikke i nærheten av det Royce tidligere har levert. En skulle nesten tro at Neptunes hadde klart å fikse noe bra låter til ham, men istedet står de bak to svært svake låter.
DJ Premier er faktisk den eneste som makter å levere bra produksjon her. Men begge låtene han bidrar med, er over to år gamle. Det virker som Royce ikke vet helt hvor han står, for disse passer relativt dårlig i kombinasjon med de nye og betraktelig mer kommerse bidragene her. Han klarer heller ikke leve opp til sitt gamle selv.
Den eneste låta han virker fokusert og konsentrert på er nevnte Boom. Men med tanke på denne låtas alder, hjelper det ikke særlig å heve nivået på Rock City.
En annen faktor som virker negativt er gjesteartistene. I tillegg til Eminem gjester Jah 5’9, Cha Cha, Tre Little, Cut Throat og Billy Nix. Navnene forteller egentlig det meste selv.
Rock City er et resultat av en i utgangspunktet svært talentfull artist som har vært kasteball mellom forskjellige plateselskaper. Dette kunne ha blitt et bra album dersom det hadde blitt sluppet i sin opprinnelige form for to-tre år siden.
Istedet har Rock City blitt en stor skuffelse, som viser en artist som har mistet både gnisten og grepet. Både produksjon og vokalprestasjon er på et bunnivå, noe vi ikke helt hadde ventet fra Royce Da 5’9″. Det er også trist å se at det eneste lyspunktet, Boom, har blitt ødelagt av et nytt forferdelig refreng. Trist, men sant…
