Hot Blood – Varmblodig og lekkert
Amerikanske Bluebird er et rimelig ubeskrevet blad for de fleste. Det Los Angeles-baserte bandet har likevel laget et aldeles fantastisk flott album i årets Hot Blood, deres andre fullengder.
Det musikalske uttrykket til Bluebird er kanskje ikke for hvermansen der ute, men kvaliteten som gjennomsyrer låtene er umulig å ikke legge merke til. En ren blanding av new school hardcore, alternativ rock, søttitalls-psykedelia, metal, jazz og pop presses ut av instrumentene på en slik måte at i hvertfall undertegnede smelter helt.
Gruppa, som består av brødrene Bryan Lee og Jim Brown, Sam James Velde, Paul Figueroa og Barry Thomas samt en rekke gjestemusikere (deriblant MC5s Wayne Kramer som spiller gitar på Beautiful Believer), er litt av et kreativt kollektiv. Ideene og improvisasjonene ser ut til å ha flommet fritt i studio, men likevel har resultatet blitt et presist og fokusert album.
Musikken kan i det ene øyeblikket gi klare assosiasjoner til U2 i She’s Breaking Up, eller til Helmet i Get In, men minner mest av alt om Hot Water Music i sine mer tilgjengelige øyeblikk. Her dyrkes temaene fram gjennom ren musikalsk styrke, om de så er bygget på ren frustrasjon eller på en god basslinje. En og samme låt kan være skjør som bestemors porselen og samtidig hissig som naboens schnauzer. Hver enkelt i bandet kan ta sine egne omveier underveis, men på et vis som bare gode musikere klarer, ender det hele opp som et kollektiv der de individuelle egenskapene bare forsterker helheten ytterligere.
Albumet består av tretten låter som alle har rot i den alternative musikkens sangstruktur. Med et mindre bra band kunne dette ha blitt en rotete konstruksjon. Det kunne også ha blitt utilgjengelig. Men ved hjelp av godt skjulte hooks og til tider genial instrumentbehandling, blir det latterlig enkelt å la seg sjarmere i senk av Bluebird. De opererer i en skala som går fra hårreisende sinne, via rytmisk tiltalende til romantisk fint. De kommer jevnt over utrolig godt i fra det.
Denne plata er vanskelig å beskrive gjennom ord. På mange måter er den absolutt mesterlig med alle sine ideer, men undertegnede ser ikke bort i fra at enkelte vil synes at det er helt ordinære greier. Hvilket selvsagt vil bety at de er tonedøve tomhylser. Men har du sansen for Hot Water Music, Rival Schools eller Fugazi og den type emo / hardcore / punk, vil du sannsynligvis omfavne Bluebird i like stor grad som det jeg har gjort.
Hot Blood er likevel så bra at du uansett bør be din lokale musikkforhandler få den i hylla kjappere enn kjapt. Dette er årets beste plate for min del!
