Stein Igjen – Mangler høydepunkter
El-Regn er også blant Norges eldste band. De konsertdebuterte så tidlig som i 1978, og den første platen, den smått klassiske Steinbyen, ble sluppet i 1982. Senere har plateinnspillingene og konsertopptredene vært av det mer sporadiske slaget. Sytten år etter at Kropp Uten Sjel så dagens lys har altså El-Regn igjen funnet tiden moden for en oppfølger.
For å si det med en gang; Stein Igjen er ikke El-Regn på sitt beste. Dennis Reksten har fremdeles mye på hjertet. Samfunnsengasjementet er det heller ingenting å utsette på, enten det dreier seg om dobbeltmoralisme, Sjøfartsmonumentet (en kjent skulptur i Bergen, red.anm.) eller svenskehandelen.
Det platen lider mest av, er tildels svake melodier og mangelen på klare høydepunkter. Noen av låtene bærer preg av å være rene revynumre musikalsk sett. Som Et Barn og Løgner har eksempelvis begge en melodi som ikke kan beskrives som noe annet enn pinlig. Bedre fungerer låter som Halliken Billy og Johnny Er En Morder, hvor det kan spores antydninger fra et El-Regn slik vi kjenner dem fra åttitallet.
Stein Igjen er en El-Regn-utgivelse på det jevne, uten de store høydepunktene og gode melodiene som preget debuten Steinbyen.