City Of God – Cidade De Deus (Original Motion Picture Soundtrack) – Latin til krampa tar deg!

Filmen City Of God følger rivaliserende guttegjenger i Rio de Janeiro fra spede barneår på sekstitallet frem til ungdomstid på slutten av syttitallet (hvis ikke førskolebarn med håndvåpen går imot definisjonen av sped da?). Musikken tar uansett den samme tidsreisen. Basisen er samba og roots, syttitallet tilfører en stor spiseskje funk og så er festen i gang. Musikken er nemlig betraktelig lystigere enn filmens historie.

I ryggen på denne utgivelsen står Antonio Pinto And Ed Côrtes. Duoen har komponert cirka halvparten av sangene. Resten er stort sett kreditert klassiske, brasilianske sangskrivere som eksempelvis Cartola. Sangen Alvorada av sistnevnte gir umiddelbart en følelse av gjenkjennelse og nostalgi, selv for absolutte lekfolk innen latinamerikansk musikk.

Denne plata har videre noe veldig tilbakelent og lunt over seg. De funky numrene er definitivt dansbare og festlige, men mine favoritter er de rolige sangene. Den trege, men samtidig groovende No Caminho Do Bem lar en sitte å nikke og vugge i fem minutter til ende, mens lavmælt sang bare avbrytes av enda roligere snakkesynging. Den munner forresten ut i noe som minner om tangentene til Ray Manzarek i The Doors (i tilfelle noen andre også skulle rive seg i håret og rope ”hva minner dette om?”).

For øvrig er No Caminho Do Bem for en lang sang å regne på denne plata, da de fleste varer under tre minutter. Antagelig fordi nesten alle blir fadet ut, og hva er det for en tullete ting? En annen favoritt er Metamorfose Ambulante. Denne føles veldig emosjonell, bare synd jeg ikke aner hva den handler om.

I platas avskjedsnummer møter brasilianske rytmer en ganske hard technobeat og blir nesten rundjult. Da har krigen fra lerretet nådd soundtracket også.