God jobb, tamt publikum

(Kroa i Bø, lørdag 30. august 2003)

Det virket som om folk ikke helt skjønte hva denne hardcoregreia var, og de fleste av de 239 som var innenfor dørene satt i puben atskilt fra konsertlokalet. Og de som faktisk var tilstede i salen, kom bare med spredt applaus og enkelte tilrop.

Følg med på Point Shirley
Ingen skal i hvert fall hevde at ikke Point Shirley gjorde sitt for å få i gang publikum. Det er ikke mye undertegnede vet om bandet, annet enn at de spilte på årets Øyafestival og debuterte på scenen med Hot Hot Heat i våres. Men det er helt klart at det skal det bli en forandring på.

Bandet presenterte en meget interessant blanding av melodiøs kontemporær post-hardcore og åttitalls new wave som pirret både rockfoten, de aggressive genene og de mer finstilte følelsene. Raske sammenligninger med band som Thursday, Pretty Girls Makes Graves, Fugazi og At The Drive-In er ikke helt borte i natta.

Men at de har funnet sin egen stil er det ikke tvil om. De gjør ikke all verden av seg på scenen, men det skal du ikke se bort fra vil komme etter hvert som de vokser seg større. Følg med dette bandet.

Gledet seg likevel
Da selve hovedbandet kom på scenen kom det flere folk frem mot scenen og Amulet ga virkelig full stuk ut fra startgropa. Torgny Amdam var som en sprettert og fløy som vanlig veggimellom på scenen der han utviser en imponerende kondis. Selv om Amulet er veldig ”coole” og utpregede oslogutter med den rette arrogante tonen, så er det ikke mulig å ta fra dem det faktum at de gir hundre prosent hver gang.

Til tross for den heller labre stemningen i salen, maktet dette bandet å glede seg sammen med de helt i front som satte pris på musikken. Faktisk var Amdam et eneste stort smil mot slutten, og da Gøy På Landet noe overraskende runget i salen og bandet kom inn til ekstranumrene, hoppet han regelrett av glede. Man må bare beundre sånt.

Vi har erfart at langt mindre band enn Amulet har vært sure av bedre stemning i salen. Det viser vel bare at bandet vet hvor de kommer fra og at hardcoreband ikke er spesielt vant til øredøvende jubel blant de større massene.

For gudene skal vite at massene faktisk burde ha tatt innover seg Amulets spesielle blanding av hardcore- og god gammeldags riffrock. Det finnes kanskje bedre band der ute, men gjengen fra Oslo har den lille tilgjengeligheten som burde kunne gjøre dem til et stort band.

Men da må de mestre å hente publikum inn i salen og få dem med på leken. Kanskje betyr det også at de må bli enda mer kommersielle. Det nytter sannsynligvis ikke å være et ekte hardcoreband og samtidig trekke massene. Til det er den jevne lytter altfor dårlig oppdratt i ”bråke”musikk.

Konklusjon: Bra jobbet av begge band, men det var også fåfengt.