På vei mot noe stort

På vei mot noe stort
ArtistLorraine
AlbumKroa i Bø
Utgivelsesår2003
5/6

Panoramas utsendte så bergenske Lorraine da de spilte på Kroa i Bø i mars, men ble ikke spesielt imponert utover at de var et dyktig band. Siden da har trioen spilt mye ute i Europa og har til og med spilt som et av to norske band på In The City i Manchester. Det er nok mye av grunnen til at det ble en langt hyggeligere og mer engasjerende konsertopplevelse denne gangen.

(Kroa i Bø, Bø – lørdag 27. september 2003)

Med seg på tur hadde Lorraine skranglemelankoli trioen Jake Ziah. Dessverre fikk ikke undertegnede med seg hele settet, men utover at de hadde et par låter som gjorde et visst inntrykk, fikk ikke bandets akustiske lo-fi-helt gjennomslag hos oss. Mulig det var fordi det var Fotograf: Frode Jørumlørdagskveld og stemningen ikke helt passet inn. Dette ble derfor relativt spede saker.

Usedvanlig god vokalist
Det var ikke fritt for at vi var spente på hva Anders Winsents (gitar), Pål Myran Håland (tangenter) og Ole Gunnar Gundersen (vokal) kunne få til på sitt andre forsøk i Bø. Publikumsoppmøtet var heller labert, men det så ikke ut til å plage våre bergenske venner. For turnevirksomheten så ut til å ha hjulpet bemerkelsesverdig godt på både dynamikk, fremførelse og ikke minst scenetilstedeværelse.

Vokalist Ole har plutselig utviklet seg til en scenepersonlighet med både karisma, humor og en mild touch av villskap. Men ikke minst har han blitt en usedvanlig god sanger. Det var noen som hvisket meg i øret at han jammen måtte være blant Norges beste rockvokalister. Det er vanskelig å si seg uenig i den påstanden. Til tross for at han deler en stemmelikhet med Placebos Brian Molko, så er det mindre mas og mer variasjon og følelsesmessig dybde i nordmannens vokal.

Fotograf: Frode JørumStorslått og nedstemt
Sammen med den alltid hardt jobbende tangentmannen Pål og den stoiske gitaristen Anders, har de tre et visuelt utseende som går hånd i hånd med den medrivende elektrorocken de lager. At de også i livesammenheng har tatt med seg en trommis, gir musikken en langt større organisk flyt enn bare ved hjelp av ferdigprogrammerte rytmer. Kjølig, dynamisk og med den klassiske bergensmelankolien i bunn lager Lorraine musikk som både er storslått og nedstemt på en gang.

Men det beste med dem er egentlig at du ser at de kapable til å gjøre alt enda bedre. Talentet er enormt og det vil ikke forundre meg om Lorraine er et viktig navn i norsk musikkeksport om få år. Deres debutplate The Perfect Cure er i butikkene fra og med i dag (mandag 29. september) og bør være den første indikasjon på hva trioen er i stand til å gjøre. På konsertfronten er de allerede på full vei.

Bildene er fra konserten på Kroa i Bø mars 2003

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har bidratt jevnlig opp gjennom årene. Jeg er svak for gode melodier og fengende gitarriff, og trives best i spekteret mellom metal og gitarpop – men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Jeg har en bachelor i kulturarbeid og var daglig leder for konsertscenen Kroa i Bø fra 2005 til 2009. Siden 2014 har jeg jobbet som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Jeg er også produsent og programleder for podkasten «Musikkelskerne», som jeg startet i 2021. Tidligere fotograferte jeg mye konserter og har fortsatt et godt arkiv. Jeg er musikkelsker, ikke musikkekspert. I dag velger jeg selv hva jeg anmelder, og skriver for å løfte fram musikk jeg mener flere bør høre – ikke for å fortelle deg hva du skal like. Følg meg på: Spotify · Last.fm · Musikkelskerne.no

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.