Greendale – Fascinerende småbyhistorier

Greendale er noe så sjeldent som et konseptalbum. Rammen er den fiktive småbyen Greendale på californiakysten. Her har Young plassert en gruppe mennesker med ulike relasjoner til hverandre som han forteller små historier om.

Hovedpersonene er Earl og Edith Green, datteren Sun Green og hennes fetter Jed Green som ender opp med å drepe politimannen Carmichael. Djevelen selv dukker også opp, og setter fart på Earls mislykkede karriere som maler.

Historiene fungerer faktisk fint i denne settingen, og det bidrar også at Neil Young har skrevet lange introduksjoner i det fyldige coverheftet til hver sang på platen.

Musikalsk er Greendal helt nedstrippet. At Crazy Horse er kreditert er faktisk bare en halv sannhet, for det er bare trommeslager Ralph Molina og bassist Billy Talbot som faktisk deltar. Young bruker bevist få akkorder og enkle melodilinjer. Kombinert med en røff produksjon gir dette Greendale et lydbilde som er veldig enkelt, men samtidig nært og effektivt.

Åpningsbidraget Falling From Above er en låt av høy kvalitet, selv til Neil Young å være. Deretter følger to svært bluesinspirerte sanger; Double E ogDevil’s Sidewalk, som også fungerer meget bra. I den grad Greendale skiller seg fra Youngs tidligere utgivelser, er denne sterke bluesinspirasjonen noe nytt.

Dette albumet har stort sett fått kun dårlige kritikker. Det er klart at en artist av Neil Youngs kaliber må tåle at også hans nye plater blir mål opp mot de klassiske utgivelsene hans fra syttitallet. Men samtidig er Greendale et stort framskritt fra fjorårets bortimot flaue Are You Passionate?. Dette albumet holder for det meste langt høyere kvalitet, selv om Young nok presser tålmodigheten til en del lyttere ved å holde de ti sangene her gående i bortimot åtti minutter.