So What! legges ned

Med dette går en av hovedstadens aller mest sentrale konsertarenaer gjennom de siste ni årene inn i historiebøkene. Årsaken til nedleggelsen er en kombinasjon av enormt arbeidspress for ildsjelene bak stedet; Claes Olsen, Rolv M. Mangseth og Tom Karlstad og mangel på velvilje fra Kulturrådet.

For byens, og landets for øvrig, kulturelle institusjoner som driver med annet enn pop- og rock (eller såkalt rytmisk musikkuttrykk) forskjellsbehandles ifølge So What!-ledelsen i forhold til steder som byr sitt publikum på jazz, klassisk og andre grener. Sånn sett sidestilles kulturstedet So What! med enhver ordinært pub- eller diskotek uten livekultur på programmet.

Siden 1996 har Panoramas utsendte dekket en rekke konserter i den populære konsertkjelleren. So What! etterlater seg utvilsomt et tomrom i hovedstaden.

Avgjørelsen er forståelig, men ikke mindre utrolig trist for Oslos, men også for Norges kulturliv. Det er en skam for norsk kulturpolitikk at ildsjelene bak føler seg nødt til å legge ned So What!.

Her gjengis hele pressemeldingen som er gjengitt på So What!s nettsider:

«Viktig pressemelding

Postet den 5. Oktober 2003 14:23 av claes

Det er med et tungt hjerte vi må fortelle at So What nå er historie. Dette er ikke snakk om en konkurs, men styret har enstemmig besluttet å oppløse driftsselskapet bak So What med øyeblikkelig virkning fra og med mandag 6. oktober. Det ender derfor med 9 års historie som for alltid vil være en del av oss og mange andre.

Med et enormt arbeidspress gjennom mange er det på tide å si stopp mens leken fortsatt er god. Vi har hele tiden jobbet under et motto om at vi skal gi oss mens vi fortsatt har musikkgleden i behold og unngå å ende opp som gamle menn som klamrer oss til noe som engang var noe… Vi har nå nådd et punkt der vi føler at arbeidspresset blir for stort. 2003 har vist seg som det best besøkte året, vi hadde en fantastisk vår med masse bra konserter (Interpol, Raveonettes, Mando Diao, The Sounds, Jr Ewing, St Thomas, Will Oldham, Hot Hot Heat, Ex Girl, etc. Etc..).

So What er veldig personlig for oss, og vi har derfor tatt beslutningen om at vi ikke ønsker å selge navnet eller leiekontrakten vår videre til andre (en leiekontrakt der vi betaler over 2 mill i leie pr år). I stedet sier vi stopp nå, lar det som har vært, være historie – en historie vi kan se tilbake på med mye glede.
Vi tre som eier og driver So What (selvsagt med god hjelp fra mange ansatte), har stått bak dette sammen siden starten. Nå ønsker vi å gjøre andre ting. Vi elsker fortsatt musikk og konserter, men vi må se vår egen begrensning med den enorme arbeidsmengden som krever alt av en, både fysisk og psykisk. 70 timers arbeidsuke er ikke sunt for noen. Vi er ikke helt utslitte enda, men vi har kjent faresignalene og at grensen for hvor langt en kan presse en selv var farlig nær. Vi må rett og slett passe på helsa vår. Vi håper alle respekterer våre valg.

Vi vil med ydmykhet takke alle som har gjort So What til det det har vært;
Stamgjester, band, konsertpublikum, bookingbyråer, plateselskaper, media, samarbeidspartnere, venner, familie og sist men ikke minst de ansatte. Vi elsker dere alle. Minnet vil alltid være der, og vi kan sammen være stolte av hva vi har klart å skape.

Hva gjør vi så nå:
Kanksje det ikke blir lett å fylle inn nye 70 timer i uka??
Vi kommer alle 3 til å fortsette å være aktive innenfor Oslo´s musikk liv.
Claes jobber med Øyafestivalen, Musikkens Dag, Racing Junior og Zoom, og gleder seg til å få viet enda mere tid til disse fire prosjektene. Tom skal endelig få tid til bandene sine (bl.a. Gothminister), sitt plateselskap Angel Production, Rolv skal jobbe med Racing Junior, Musikkens Dag og sikkert endel andre prosjekter innenfor musikk.

Med hilsen
Rolv M. Mangseth
Claes Olsen
Tom Kalstad

Til ettertanke
Det er knalltøft å drive et ikke kommersielt konsertsted/utested i Oslo. Vi velger å se på So What som et kultursted, men vi blir uansett satt på lik linje med hvilken som helst pub eller diskotek. Vi har i de siste årene tapt kr 50.000,- i snitt per måned på konsertvirksomheten. Dette har vi selvsagt valgt selv, men det er det som er vår drivkraft, det å arrangere smalere konserter. Det er det som er So What. De siste årene har kostnadene ved å arrangere konserter økt drastisk. Selv med en sterkt økende antall publikummere og et enorm bra band miljø med stadig flere bra lokale og nasjonale band, så blir det for dyrt.

Vi søkte i våres Kulurrådet om 100.000,- i støtte til prosjektet ”250 band på scenen i året”. Vi fikk avslag på søknaden, noe som har provosert oss enormt. En uke etter fikk to andre klubber i byen en halv million hver i støtte fordi de er såkalte jazz klubber. Bra for de, men hvorfor blir rock og annen rytmisk musikk (som det så fint heter), nok en gang satt til side. Søknaden var en test av hva som blir verdsatt, og for oss svært alvorlig og avgjørende. Vi sier bare to ord: Mangfold og muligheter.

Daglig leder på den tidligere Oslo klubben Jazid, Andre Utvik, la frem et forslag i riktig retning som dreide seg om halv moms for kultursteder som har mer enn 3 kultur arrangementer i uka. Han sa også i samme slengen det som er problemet: ”Mange har vært positive til idéen, men det er ingen som har tatt den videre. Min utfordring til klubb-Oslo i tiden som kommer, må være å jobbe videre med denne saken, skal det bli levelig å drive kultursteder.”

Kommunen må komme på banen her. Sett dere inn i situasjonen til de mange ildsjelene som holder Oslo’s kulturliv på et høyt Europeisk nivå. Det er nødvenigvis ikke lobbyvirksomhet og byråkrati som er det første og mest interessante man ønsker å jobbe med. Det er kulturformidling som er inspirasjonen. Oslo kommune må ta initiativ selv, og det nå! Det hjelper ikke å komme med nødhjelp når man er ved stupet og mye av inspirasjon hos en ildsjel er borte (f.eks tilfellet med Cosmopolite). Tenk langsiktig, og gi til de som bidrar og har bevist noe, ikke på prosjekter som startes av de som er flinkest på lobbyvirksomhet. Halv moms etter f.eks 2 år med jevn produksjon av kultur arrangementer er derfor en god ide.

Nok om dette.

So What’s mange høydepunkter

Høydepunktene har vært mange, så det er vanskelig å plukke ut noen få, men her er et forsøk i vilkårlig rekkefølge.

Det internasjonale gjennombruddet:
Få av våre mindre favoritt band kom til Oslo tidlig på nittitallet. Dette ville vi gjøre noe med. Det første utenlandske bandet som skulle spille på So What var amerikanske Weezer, men den konserten ble avlyst pga høye salgstall i hjemlandet. Mega City 4 (UK) ble det første bandet fra utlandet på so what i mars 95.
Men det var først høsten 1995 med konserter med Stereolab, Deadmoon, Bush og Cast vi kom på kartet til de viktigste booking byråene og fikk en eksplosjon i tilbud på internasjonale band. Dette ser vi på som det internasjonale gjennombruddet til So What.

Bob hund x 3
Bob hund hadde solgt 77 skiver i Norge når de besøkte So What i oktober 96. Ikke trodde vi at det skulle komme 230 personer på denne konserten, en konsert som sjokkerte både oss og publikum. En gal vokalist som sang ”Idiot” med en orange kjegle på hodet. Seinere kom de tilbake til So What og gjorde 2 konserter til, og på utallige lange naschspiel etter andre Oslo opptredener.

Queens of The Stoneage Nov 98
Her var vi litt tidlig ute, og ikke så mange kjente til bandet. Men rundt 200 personer kom. Vi tapte endel penger, men satan så bra det var, med full quadrofoni og det hele. Mange har nok skrytt på seg tilstedeværelsen på denne konserten.

Elliot Smith x 2
Han har spilt 2 ganger på So What, og begge ganger har det vært svært bra, den første var virkelig spesiell (Juni 98). Elliot stilte alene med gitaren, og sjelden har så mange gutter grått på en konsert. Det var en opplevelse å stå bak ved scenen å se gutta på første rad som var rørt til tårer. For en konsert!

Thurston Moore & Jim O´Rourke des 99
2 kvelder på rad spilte de sine første konserter sammen. Dette var verdens eksklusivt for So What. Folk kom flygene helt fra Canada, UK, Tyskland, Sverige og Danmark. I 3,5 timer paralyserte de publikum med støy, pop, filmvisning etc…

Yo La tengo x 5
Vi kommer ikke utenom våre venner fra New jersey som har spilt 5 ganger på So What. 2 ganger kom de over ekslusivt for kun å gjøre 2 dager på rad på So What.

Interpol Mars 03
Et av de store høydepunktene våren 03. Sårt, vakkert og med en trommelyd kun Joy Division har klart før de.

Hot Hot Heat mai 03
Få band sprer slik en enorm glede som Hot Hot Heat.
Det ble også 2 helsider i Q Magazine fra denne konserten.

Built to Spill + Modest Mouse juli 99
2 dager på rad spilte Built To Spill. Dette var deres eneste klubbkonserter i Europa. De hadde med seg Modest Mouse, noe som gjorde dette til to enormt store kvelder.

Supergrass sept 99
På åpningen av So Real, så spilte Supergrass en gratis konsert. Dette var rett før de slapp en av sine beste plater – Supergrass.

Travis sept 99
Ikke noe musikalsk høydepunkt for oss, men det er jo litt morsomt at de har spilt på So What, gratis inngang var det til og med.

Ryan Adams
Den kritikerroste amerikaneren har spilt solo på So What 2 ganger, men han vil også bli husket for sitt kjærlige forhold til So What. Etter at han hadde spilt for et fullsatt Rockefeller kom han seg fort bort i Grensen, og la fullt ut om hvor glad han var i So What. Den siste gangen ble han likså godt igjen til slutt og gjorde som han pleide å gjøre når han spilte på So What – var med å feie, vaske bord og bære ut søppla. Slike rockestjerner vil Norge ha ….

Will Oldham / Bonnie prince Billy jan 2000 + juni 03
Vi brukte lang tid før vi fikk han til Oslo første gang, men når han kom så leverte han det fansen ville ha. Første gangen var faktisk St Thomas support (en av hans første konserter) Will ble glad i Oslo og kom tilbake til Øya, og So What igjen i juni 03.

And you will know us by the trail of dead april 2000
Et av verdens beste rockeband spilte for 70 stk på So What i påsken 2000. De skulle komme tilbake igjen et år etterpå, men da ble de grisebanka I Texas…??? …Så ble de stjerner og litt for store for So What….

Frank Black solo okt 2000
Et stort stort høydepunkt når Frank Black spilte solo (uten flinkis musikkstudentene i bandet sitt). Når han dro til med Pixies slagere som ”Gough away” var det mange som fikk ståpels.

Mogwai x 4
Første gangen Mogwai var utenfor de britiske øyer var det So What og Hulen som spleisa på billettene til Newcastle-ferga. Mogwai hadde da kun gitt ut en 7”.
De kom tilbake flere ganger og det ble tilslutt 4 kanon konserter.

Magnetic Fields mars 99
Dette var før 69 lovesongs kom ut. En fantastisk konsert for 130 personer. Steven Merritt ligger deler av konserten på ryggen midt i lokalet…

Bobby Conn okt 99 + Mai 02
Nå er det på tide at denne mannen blir superstjerne!!! Ingen over og ingen ved siden av når det kommer til showmann.

J. Mascis & the Fog x2
Vår store helt fra Dinosaur Jr spilte 2 utrolige konserter på So What. Første gang hadde han med seg selvsest Mike Watt fra The Stooges.

Bright Eyes x 3 (sist nov 02)
Tre fantastiske konserter, og tredje gangen ble det endelig utsolgt. Conor fikk endelig sin fortjente suksess.

The Faint + Radio 4 nov 02
En av de beste kvelden i 2002. Få band har overbevist live på en måte som The Faint.

Februar 96:
Cornershop, Skunk Anansie, Chumbawamba og Turboneger på 17 dager
I løpet av en 17 dagers periode i februar 1996, spilte alle disse bandene på So What. Det var vel max 100 stk på Cornershop konserten, som var en stund før deres monster hit ”Brimful of Asha”. De bodde hjemme hos oss privat, og de hemlige sigarrettene….. Privat overnatting hadde også Chumbawamba.

Front 242 nov 97
En av våre store favoritter fra gamledager. Vi klarte å lure de til Oslo til slutt, selv om det kostet shorta.

Calexico + Mariachis mas de Luna sept 2000
Calexico hadde med seg hele Mariachi bandet sitt på So What, med 11 mann på scenen. En av de største !!!

Kung Fu Girls 24.5.95
Ikke visste vi at denne konserten skulle bli deres siste, for et av Norges beste rockeband på 90 tallet. Burde vært en merkedag i Norsk rockehistorie.

Gantnerlosjen Juni 95
Første konsert med uteservering. Det tok litt tid før vi skjønte at det var 452 personer i kjellern. Vi måtte skjerpe billettrutinene etter dette. En uslålig publikumsrekord.

The Soundtrack of Our Lives x 4
Hele 4 ganger spilte de på So What. Første gang i 97 var det nesten en religiøs stemning i lokalet. Union Carbide hadde høy status i Oslo, og vi hadde prøvd en stund å få TSOOL til So What. Den første, og den siste konserten (som var en akkustisk konsert) var nok de beste. Vi pleide å si at TSOOL var for bra til at pressen i England skulle skjønne det, men bra at vi tok feil til slutt…..

Blue Aeroplanes april 95
Ikke mange husker de nå ,men satan for et band. I tillegg var hele Stone Roses på besøk denne kvelden.

Smog + Windy & carl + Silver Apples
En av de beste trippel billene vi har hatt.

Low + Add N to (X) + Hoovercraft mai 99
En sær kveld, men vi vil sjelden glemme hvor vakkert og stille det var da Low spilte. Det var denne dagen Low hiten ”Just Like Christmas” ble laget. De fant ikke veien til Cock’s pensjonat…..

Peaches + Jeans Team + Don Juan Dracula april 01
Litt tidlig ute her, med det som seinere så fint ble definert som electroclash. Det var aldri så viktig for oss å definere nye trender. Vi booka Peaches fordi vi digga skiva hennes.

Le tigre april 02
De tøffe feminist damene fra New York leverte en av 2002 beste konserter. Det var stort å ha Kathleen Hanna (Tidl. Bikini Kill) på So What.

Tortoise + Palace of Pleasure aug. 96
En fantastisk dobbelt bill. Det morsomste var at Aftenposten ga POP 6 av 6 og Tortoise 4 av 6. Heia Norge.

Moldy Peaches Juni 02
Allsang fra første strofe, fra 300 fans. Kun Håkan Hellstrøm har klart noe lignende i Norge. ”Who’s got the crack”?

Company Flow april 98
Den første hip hop konserten på So What. Vi booka den selv, men dette ble starten på samarbeidet med Soul Kitchen, som hadde mange bra hip hop konserter på So What. Mixmaster Mike, Common, Quannum, Pete Rock,Petter, Tugntvann, Alkaholiks, Tribe Called Quest…..

Fu Manchu mars 98
En svett og hefig kveld som alltid vil bli husket blandt stonerockerne. Support var ingen ringere enn We og svenske Spiritual Beggars.

Godspeed You Black Emperor aug 99
Så massivt og rått, høyt og deilig. Deres første konsert i Norge.

Norske band
Her har det vært mange mange høyepunkter
Turboneger spilte på So What for ca 160 personer i feb 96
Våre egne artister St Thomas, Salvatore, Ai Phoenix, Hello Goodbye, Tøyen
Motorpsycho og Seigmenn spilte på 2 årsjubileet.
Øystein Greni dro fram motorsaga og skrev inn Big Bang i scenen på zoom i 97.
Jr Ewing har gjort mange drøye konserter
Silver gjorde mange bra konserter, og yngste mann var 14 år første konsert.
Kings Of Convenience har gjort 3 av sine sjeldne oslo konserter på so what.
Sondre Lerche gjorde en av sine sjeldne Oslo konserter jan 02.
Palace of Pleasure gjorde sin debut konsert I 95
Ricochets blåste hue av mange med sin debut konsert i påsken 98.
Gluecifer har gjort flere kanonkonserter
Thulsa Doom lever alltid
Kung Fu Girls ble historie med sin siste konsert mai 95
Kaizers fikk en 6’er i aftenposten nov 02.
Johndoe ruler på norsk, 3 knallkonserter.
Magnet var sårt og vakkert flere ganger.
Ralph Myerz… leverte sitt fyrverkeri rett før debut albumet kom ut
Surferosas første Oslo konsert på en kveld i Jan 01.
Apoptygma Berzerk var band nummer 2 ut på So What nyttårsaften 94.
Xploding Plalstix har spilt flere konserter.
Midnight Choir fikk terning kast 6 og forsiden på aftenposten
Madrugada kom med sin demo før de hadde tatt navnet, og spurte om å få varme opp for Lisa Germano. De var ferdig med grungen og ble Madrugada.
Gothminister har også visitert klubben flere ganger
Tussler sprette enorm glede under klubbdagen for Øya03

Svenske på So What
Et nesten eget kapitel for seg, mange svenske band gjorde sine første utenlandske konserter på So What:
Bob hund, Kent, Håkan Hellstrøm, Soundtrack of our lives, Ceasars Palace, The Ark, Loosgoates, Moneybrother, Lok, Fireside, Kristoffer Åstrøm, Whale, Wannadies, Petter, Eskobar, Melody Club, The Sound, Mando Diao, International Noise Conspiracy, Perishers, Isolation Years, Doktor Kosmos, The Plan etc…

Dj høydepunkter
Dj navn har ikke vært en viktig greie for so what, men noen store navn har det vært:
Grasshopper (Mercury Rev)
Andy Smith (Portishead)
Thomas og Marcus (bob hund)
Clint Boom (Inspirial Carpets)
Kid Koala (JPN)
Andy Fletcher (Depeche Mode)
Amon Tobin (BRA)
Mixmaster Mike (Beastie Boys)
Dj Wadim (RUS)
Andrew Weatherall
Andy Rourke (The Smiths)
++++»